To skritt fram og minst ett tilbake for LIS1-ordningen

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Halvparten av de 62 nye LIS1-stillingene som kom på statsbudsjettet i fjor, strykes i den samme regjeringens budsjettforslag for 2023. Løftebruddet rammer ikke bare de som står i kø for LIS1-tjeneste.

    Foto: Sturlason
    Foto: Sturlason

    Det er gammelt nytt at det står dobbelt så mange nyutdannede leger i kø for LIS1-tjeneste som det er utlyste stillinger (1). På samme tid er fastlegekrisen blitt et landsdekkende problem for primærhelsetjenesten, der snart en kvart million nordmenn kan stå uten fastlege (2). I psykisk helsevern avvises hver fjerde henvisning til spesialist, en stigende trend bare fra i fjor (3).

    Nå velger regjeringen likevel å kutte halvparten av de 62 nye LIS1-stillingene som kom med fjorårets statsbudsjett (4). Det er smått utrolig – ikke minst fordi disse stillingene var bundet opp til videre spesialistutdanning i nettopp allmennmedisin og psykiatrifagene (4, 5).

    Det politiske grepet med både å opprette flere LIS1-stillinger og samtidig kreve at disse bindes opp til videre spesialisering, kunne tyde på at regjeringen hadde mer enn én tanke i hodet om spesialistutdanningen for leger.

    Mye skal fremdeles utredes før det formelle og praktiske rundt ordningen med bundne LIS1-stillinger er på plass. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden vil ha sitt å si når LIS1-tjeneste bindes opp mot videre valg av spesialistutdanning. Helsedirektoratet viser også til at bundne LIS1-stillinger vil kreve tilpasninger i spesialistforskriften av 2019 (5).

    Hva skal vi tenke om en regjering som ikke tar seg tid til å vente på resultatene fra egne politiske grep?

    Den nødvendige innsatsen fra forvaltningen, foretakene og kommunene for å få til en god modell for ordningen halveres neppe, selv om halvparten av stillingene strykes fra budsjettet. Det er ingen grunn til å betvile, som Helsedirektoratet videre peker på i sin rapport, at det kan bli en utfordring å finne de rette kandidatene til stillingene (5). I dag synes dette likevel å være blant de mer overkommelige hindringene mot bedre spesialistdekning i landet.

    I tillegg til å trosse tallenes tydelige tale har regjeringen også en særdeles dårlig timing. Første rapportering fra deres eget nedsatte hurtigarbeidende ekspertutvalg for styrking av fastlegeordningen kommer ikke før i desember (6). Samtidig er Helsepersonellkommisjonen fortsatt i siste halvdel av sitt oppdrag med å «etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak (…) for å utdanne og rekruttere kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten» (7). Hva skal vi tenke om en regjering som ikke tar seg tid til å vente på resultatene fra egne politiske grep?

    I 2019 fant Helsedirektoratet at det var behov for 200 nye LIS1-stillinger (8). Med halveringen av de 62 nye stillingene fra i fjor, er vi nå 31 LIS1-stillinger i manko. Dette som følge av en regjering som velger å snu før målstreken.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media