Legers kompetanse verdsettes ikke
Generelt er det få leger som velger å begynne i en ny spesialitet etter å ha fullført en spesialistutdanning. For helseforetakene vil det nok aldri bli snakk om store summer hvis man lønner en spesialist som det man er – en ferdig utdannet spesialist. For den enkelte lege betyr det økonomiske langt mer. Kanskje bidrar nettopp dette til at (for) få velger å bli spesialist i mer enn ett fag. Å beholde spesialist/overlegelønn ville vært en bekreftelse på at helseforetaket verdsetter tidligere arbeid, kompetanse og erfaring. Slik verdsettes vi ikke i dag.
Om spesialitetene barnesykdommer og anestesiologi er tilgrensende, har blitt sakens kjerne i våre tilfeller. Arbeidsgiver har ment at spesialitetene ikke er tilgrensende og har argumentert for at man ikke jobber som spesialist i spesialiteten man er ansatt som og derfor ikke skal ha spesialistlønn. Vi mener derimot at barnesykdommer tilgrenser anestesiologi.
Å beholde spesialist/overlegelønn ville vært en bekreftelse på at helseforetaket verdsetter tidligere arbeid, kompetanse og erfaring
I gammel spesialistordning var sideutdanning med et halvt års tjeneste ved barneavdeling eller indremedisinsk avdeling obligatorisk i anestesiologiutdanningen (3). Man kunne få inntil ett års tjeneste i barnesykdommer godkjent. Etter at ny spesialistforskrift trådte i kraft i 2019, forsvant sideutdanning og ble erstattet med læringsmål og læringsaktiviteter i de spesifikke fag uten noen tidsavgrensning for å oppnå læringsmålene (4). Noen av utdanningskomiteene ved foretakene har allikevel opprettholdt en anbefaling på seks måneders tjeneste ved indremedisinsk avdeling. Læringsmål om pediatriske temaer skal dekkes ved ordinært arbeid ved anestesiologisk avdeling eller hospitering ved barneavdelinger. Kurs i pediatrisk anestesi og intensiv- og akuttmedisin er obligatorisk. Mange av læringsmålene i den nye LIS-ordningen for anestesiologi berører nettopp pediatrien og nyfødtmedisinen.
Norsk standard for anestesi stiller høye krav til anestesipersonells kunnskap om og kompetanse på barn, med særskilt kjennskap til aldersavhengig fysiologi og farmakologi (5). Barneleger som jobber som LIS-leger i anestesiologi, er ikke spesialister i barneanestesi. Men man bringer utvilsomt med seg viktig kompetanse på barn og barnesykdommer som øvrige LIS-leger i anestesiologi ikke har.