()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Krigshandlinger gir en betydelig risiko for skader og store blødninger både hos sivile og soldater. Tilgang til tidlig skadebegrensende kirurgi, resuscitering og balansert transfusjon er viktig for å redusere morbiditet og mortalitet.

    Tilgang på blodtransfusjon er vesentlig for behandling av krigsskadde med alvorlige blødninger, slik generalmajor og tidligere sjef for Forsvarets sanitet Jon Gerhard Reichelt nylig beskrev i en lederartikkel i Tidsskriftet (1). Forsvaret har valgt fullblod som sitt foretrukne transfusjonsalternativ primært av logistiske årsaker for å sikre tilgang til tidlig balansert transfusjon med blodplateholdig produkt, jamfør nasjonale medisinske anbefalinger (2). At fullblod av samme årsak sannsynligvis blir valgt som primærprodukt ved norske sykehus i tilfelle krig, og at norske sykehus og Forsvaret må ha et system og ressurser tilgjengelig for å tappe, lagre og transportere store mengder fullblod, har imidlertid vekket reaksjoner (3). I den sammenheng ønsker Forsvarets sanitet å klargjøre konsekvensene av manglende blodberedskap i krise og krig i det sivile helsevesen.

    Moderne krigføring

    Moderne krigføring

    Moderne krigføring kan føre til alvorlige skader som krever skadebegrensende kirurgi og blodtransfusjon. Den ukrainske hæren har de siste ukene hatt hundretalls drepte daglig, og flere enn tre ganger så mange soldater såres av skudd- og eksplosjonsskader. Hvis soldatene overlever de initiale skadene, venter traumebehandling prehospitalt eller ved et sykehus nær fronten. Den største risikoen for sårede soldater i denne fasen er død som følge av blødningssjokk eller komplikasjoner til dette (4).

    Erfaringer viser at det er mulig å redde soldater med svært alvorlig skadeomfang. En viktig suksessfaktor er tilgang på blodprodukter

    Erfaringer fra Irak, Afghanistan og andre nylige militære konflikter i Midtøsten viser at det er mulig å redde soldater med svært alvorlig skadeomfang (5–7). En viktig suksessfaktor er tilgang på blodprodukter. Både nasjonale og internasjonale sivile og militære retningslinjer anbefaler tidlig balansert transfusjon ved behandling av pasienter med livstruende blødninger (2, 8). Balansert transfusjon oppnås ved bruk av blodprodukter som inneholder erytrocytter, blodplater og plasma, noe som kan gjøres ved å sette sammen blodkomponenter eller ved å benytte fullblod.

    Ved militære konflikter vil prehospital behandling og skadekirurgi skje nær skadestedet og i stridsmiljø der sivilt helsevesen ofte ikke kan virke. Initial kirurgisk stabilisering (Damage Control Surgery, DCS) vil kunne kreve betydelige mengder blodprodukter. Behovet for blodprodukter ved moderne krigsskader er godt dokumentert ved det britiske feltsykehuset i Helmand, Afghanistan (9). Logistikken rundt transport av blodprodukter frem til krigshandlingene og militære behandlere må være robust, uten brudd i kjølekjeder og uten at produktene ødelegges på veien.

    Ved krig i Norge

    Ved krig i Norge

    Ved en militær konflikt i Norge forventes det at blodprodukter skal kunne forflyttes mellom regionene, til tider i store kvanta. Dette utgjør en logistisk utfordring, da blodkomponenter lagres ved forskjellige temperaturer. Balansert transfusjon med bruk av komponenter krever tre temperaturkjeder. Fullblod krever kun én. Det er derfor vanskelig å ivareta behov for blodoverføring ved hjelp av en komponentbasert balansert transfusjon utenfor sykehus. Som vi ser i Ukraina, kan dette også være komplisert på sykehus i en militær konflikt eller andre større kriser. I tillegg til at behovet for blodtransfusjon til blødende pasienter kan øke raskt og i stort omfang, kan det oppstå redusert tilgang på essensielle kvaliteter som strøm og vann eller personale. Det er ikke gitt at dagens fredstidsløsninger kan fungere under slike omstendigheter, og beredskapsplaner må ta hensyn til dette (10).

    Forsvaret har valgt fullblod og frysetørret plasma som førstevalg i krig for å ivareta behovet for balanserte blodtransfusjoner. Fullblod har vært benyttet siden første verdenskrig, ble siden glemt og deretter «gjenoppdaget» under krigen mot terror som begynte i 2001 (11). Fullblod er et fullverdig blodprodukt, beskrevet i europeiske retningslinjer for produksjon og kvalitetskontroll av blodkomponenter (12) og inkludert i vår nasjonale traumeplan (2). Flere norske blodbanker har tatt i bruk fullblod ved rutinebehandling av pasienter med livstruende blødninger, og bruken av fullblod er stor ved flere amerikanske traumesenter (13–15). Nyere observasjonsdata har vist at transfusjon av fullblod som alternativ til balansert transfusjon med blodkomponenter har samme sikkerhetsprofil (16, 17).

    Balansert transfusjon med bruk av komponenter krever tre temperaturkjeder. Fullblod krever kun én

    Blodprodukter til bruk ved eventuelle militære operasjoner i Norge eller ved bruk av norske militære styrker til operasjoner utenfor Norge må produseres av sivile blodbanker i Norge. Vandrende blodbanker er en nødløsning der tilstrekkelig tilgang på blodprodukter er truet av logistiske årsaker, men vil, som Nissen-Meyer og medforfattere påpeker, gi en svært volummessig begrenset effekt (3, 18, 19).

    Fullblod og frysetørret plasma bør velges

    Fullblod og frysetørret plasma bør velges

    Totalforsvaret og helsevesenet er ryggraden i blodforsyningen ved norske militære operasjoner. Alle de regionale helseforetakene må settes i stand til å produsere fullblod, slik at den militære beredskapen i fred, krise og krig kan ivaretas. Produksjon av ønskede blodprodukter bør monitoreres nasjonalt og distribueres etter prioriterte behov.

    Skal man ha god beredskap, er det ikke alltid godt nok å gjøre mer av det man pleier å gjøre

    Sivile sykehus må i fredstid selvsagt få velge transfusjonsmodeller og behandlingsmetoder. Men for blodberedskap er det viktig at samvirkeprinsippet, slik det beskrives i nasjonal helseberedskapsplan, blir fulgt (20). Det innebærer at beredskapsplaner skal utvikles i samarbeid med alle aktuelle aktører. Skal man ha god beredskap, er det ikke alltid godt nok å gjøre mer av det man pleier å gjøre. Europeiske anbefalinger om utvikling av nasjonale, regionale og lokale blodberedskapsplaner bør følges opp også i Norge. Planene bør være lokalt tilpassede og muliggjøre håndtering av kriser både i fredstid og krig (21). Det nyetablerte Norsk koordineringssenter for blodberedskap (NoKBlod) kan bistå i så henseende.

    Når nasjonen ber sine unge sette liv og helse på spill for i ytterste fall å berge nasjonens eksistens og innbyggernes frihet, er det nødvendig å optimalisere mulighetene for å ivareta deres overlevelse. Kampvilje og moral avhenger av det.

    Når Forsvaret har valgt fullblod og frysetørret plasma som produkter for resuscitering sammen med skadebegrensende kirurgi for å stoppe livstruende blødning, er det et gjennomtenkt valg. Fullblodtransfusjon redder liv i behandlingskjeden fram til blødningskontroll, og totalforsvaret må bidra til at dette er mulig.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media