Ved krig i Norge
Ved en militær konflikt i Norge forventes det at blodprodukter skal kunne forflyttes mellom regionene, til tider i store kvanta. Dette utgjør en logistisk utfordring, da blodkomponenter lagres ved forskjellige temperaturer. Balansert transfusjon med bruk av komponenter krever tre temperaturkjeder. Fullblod krever kun én. Det er derfor vanskelig å ivareta behov for blodoverføring ved hjelp av en komponentbasert balansert transfusjon utenfor sykehus. Som vi ser i Ukraina, kan dette også være komplisert på sykehus i en militær konflikt eller andre større kriser. I tillegg til at behovet for blodtransfusjon til blødende pasienter kan øke raskt og i stort omfang, kan det oppstå redusert tilgang på essensielle kvaliteter som strøm og vann eller personale. Det er ikke gitt at dagens fredstidsløsninger kan fungere under slike omstendigheter, og beredskapsplaner må ta hensyn til dette (10).
Forsvaret har valgt fullblod og frysetørret plasma som førstevalg i krig for å ivareta behovet for balanserte blodtransfusjoner. Fullblod har vært benyttet siden første verdenskrig, ble siden glemt og deretter «gjenoppdaget» under krigen mot terror som begynte i 2001 (11). Fullblod er et fullverdig blodprodukt, beskrevet i europeiske retningslinjer for produksjon og kvalitetskontroll av blodkomponenter (12) og inkludert i vår nasjonale traumeplan (2). Flere norske blodbanker har tatt i bruk fullblod ved rutinebehandling av pasienter med livstruende blødninger, og bruken av fullblod er stor ved flere amerikanske traumesenter (13–15). Nyere observasjonsdata har vist at transfusjon av fullblod som alternativ til balansert transfusjon med blodkomponenter har samme sikkerhetsprofil (16, 17).
Balansert transfusjon med bruk av komponenter krever tre temperaturkjeder. Fullblod krever kun én
Blodprodukter til bruk ved eventuelle militære operasjoner i Norge eller ved bruk av norske militære styrker til operasjoner utenfor Norge må produseres av sivile blodbanker i Norge. Vandrende blodbanker er en nødløsning der tilstrekkelig tilgang på blodprodukter er truet av logistiske årsaker, men vil, som Nissen-Meyer og medforfattere påpeker, gi en svært volummessig begrenset effekt (3, 18, 19).