Forskjellene mellom skriftlig britisk-engelsk og amerikansk-engelsk er få og små og stort sett begrenset til ulik stavemåte av visse ord.
Engelsk forekommer i mange varianter. De to mest kjente for oss nordmenn er engelsk slik det praktiseres i Storbritannia, dvs. britisk-engelsk, og slik det praktiseres i USA, dvs. amerikansk-engelsk (1) . I tillegg er andre varianter av engelsk offisielt språk i Canada, India, Australia og andre land i det tidligere britiske koloniriket.
Mange er nok ikke klar over alle forskjellene mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk, for de er ikke store. Men noen forskjeller er det. Det dreier seg først og fremst om uttale, selvsagt, men også om grammatikk, ordforråd, stavemåter, tegnsetting, stående uttrykk og skrivemåten for dato og antallsangivelser (2) . Disse forskjellene kan i noen tilfeller skape misforståelser. Blant annet kan ulike dateringsregler være vanskelige å følge for nordmenn, for de er kompliserte (2) .
Noen eksempler på ulik stavemåte av aktuelle ord og medisinske faguttrykk er listet opp i tabell 1 (3) . Forskjellene gjelder bl.a. ae/e (som i anaemia/anemia ), ou/o (som i tumour/tumor ), oe/e (som i oedema/edema ) og s/z (som i analyse/analyze ) (3) . Praksis er også forskjellig med hensyn til fordobling av konsonanter, slik som counsellor/councelor . I amerikansk-engelsk blir mange ord strammet inn, slik som program – ikke programme .
Tabell 1 Utvalgte ord og medisinske faguttrykk som skrives ulikt på britisk-engelsk og amerikansk-engelsk (3 ).
Britisk-engelsk
Amerikansk-engelsk
aetiology
etiology
ageing
aging
aluminium
aluminum
anaemia
anemia
anaesthetic
anesthetic
analyse
analyze
behaviour
behavior
caesarean
cesarean
catalyse
catalyze
centimetre
centimeter
centre
center
coeliac
celiac
colour
color
counsellor
counselor
defaecation
defecation
dependants
dependents
diarrhoea
diarrhea
dyslipidaemia
dyslipidemia
dyspnoea
dyspnea
fibre
fiber
glycaemic
glycemic
gynaecology
gynecology
haemoglobin
hemoglobin
haemorrhage
hemorrhage
ischaemic
ischemic
litre
liter
leukaemia
leukemia
leucocyte
leukocyte
licence (substantiv)
license
oedema
edema
oesophagus
esophagus
oestrogen
estrogen
orthopaedic
orthopedic
paediatric
pediatric
paralyse
paralyze
per cent
percent
practise (verb)
practice
programme
program
titre
titer
tumour
tumor
Norske leger og forskere bør være klar over disse forskjellene og særlig unngå å veksle mellom britiske og amerikanske former i ett og samme manus. Det vil gi et dårlig inntrykk. Sjekk forfatterveiledningen til det tidsskriftet du ønsker å sende manuset ditt til, og følg den nøye. Pass på å sette autokorrekturen på PC-en på riktig variant av engelsk.
Akademisk engelsk er formell
Akademisk engelsk er formell
Mange av oss vil oppfatte briter som mer formelle og omstendelige og amerikanere som mer uformelle, kjappe og direkte. Er slike stereotypier reelle, og lar de seg gjenfinne i vitenskapelige artikler? Er det forskjell på britisk og amerikansk skriftlig akademisk engelsk hva gjelder form og stil – utover enkeltord og andre detaljer?
Jeg spør Hilde Hasselgård, som er professor i engelsk språk ved Universitetet i Oslo.
– Det er liten forskjell på amerikansk og britisk skriftlig akademisk engelsk, sier hun.
– Denne sjangeren er i seg selv formell, og forskjellen mellom de to variantene av engelsk er mindre i skriftlig enn i muntlig sammenheng. Jeg pleier å fortelle mine studenter at vi ofte feilaktig oppfatter amerikansk-engelsk som mindre formell enn britisk-engelsk fordi vi blir påvirket av amerikansk populærkultur, mens eksponeringen for britisk kultur ofte kommer fra historiske dramaer og andre mer seriøse fora. Forskjellene i stavemåte og ordforråd er antakelig ikke særlig tydelige i vitenskapelig publisering ettersom fagterminologien må forventes å være lik blant forskere i alle land, sier Hasselgård.
Hasselgård henviser også til et større referanseverk om engelsk grammatikk, der forfatterne skriver at forskjeller mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk i stor grad er blitt utjevnet i akademisk publisering, men at forskjellene fortsatt er tydelige i muntlig konversasjon og i nyheter (4, s. 26) .
Redaktører i ledende engelskspråklige medisinske tidsskrifter som jeg har vært i kontakt med, har heller ikke merket seg noen sikker tendens til forskjeller i skrivestil mellom britiske og amerikanske forfattere.
Overdrivelser og vidløftige formuleringer skal ikke forekomme i vitenskapelige manuskripter, og i den grad de gjør det, skjer det antakelig like ofte på hver side av Atlanteren. Tidsskriftenes oppgave er da å hindre slike brudd på språklig og akademisk standard.