Artikkel
Fornyet vurdering av diagnose eller behandling gir både muligheter og utfordringer.
Fornyet vurdering er i dag vanlig ved alle store valg her i livet, enten det er kjøp av bolig, ny bil eller valg av utdannelse. Det er flere typer av dette innen medisinen. På 1970-tallet ble fornyet vurdering etablert av forsikringsselskaper i USA for å kontrollere utgifter ved kostbare kirurgiske inngrep (1) . Leger kan spørre en kollega eller en annen spesialist om en second opinion , og dessuten har pasienter rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand hvis vedkommende er misfornøyd med en tidligere vurdering fra spesialisthelsetjenesten.
Ordningen praktiseres forskjellig internasjonalt. I Storbritannia har ikke pasientene rett til fornyet vurdering. Hvis en allmennlege velger å be om dette, kan ikke pasienten insistere på en spesifikk behandler. Pasienten kan imidlertid nekte å bli henvist til en lege vedkommende ikke ønsker å treffe (2) .
Ordningen utvikles gjennom nye motiver og aktører. Det private helsevesenet oppfordrer pasienter til å be om fornyet vurdering (3) , og leger tilbys beslutningstøtte fra kompetanseenheter. Kvalitetssikring av praksis etter initiativ fra myndigheter, egen institusjon, spesialitet eller kliniske retningslinjer kan inkludere fornyet vurdering.
Erfaringer
Erfaringer
Feil diagnose forekommer hos vel 5 % av pasientene i primærhelsetjenesten, oppdages ved obduksjon i 10 % av dødsfall og forårsaker 6–17 % av uønskede hendelser i sykehus (4) . En studie fra Mayo-klinikken viser at ved fornyet vurdering fikk 21 % av pasientene ny diagnose, 66 % av diagnosene ble vurdert som delvis riktige, mens 12 % var korrekte (5) .
Mange pasienter er ikke klar over sin rett til fornyet vurdering
Mange pasienter er ikke klar over sin rett til fornyet vurdering, og en gallup i USA viste at 70 % av publikum ikke så behovet. Underforbruk av ordningen hos leger skyldes at egne kvaliteter overestimeres, at man ikke ønsker å endre oppfatning til en kollega, eller at man bekymrer seg for sanksjoner mot egen praksis. Overforbruk kan skyldes at man tjener noe på å tilby fornyet vurdering (3, 6) .
Muligheter og utfordringer
Muligheter og utfordringer
Ved kreft er fornyet vurdering viktig når forsinket diagnostikk påvirker sykdomsforløpet. Norge har etablert en second opinion -gruppe som skal gi råd til pasienter med uhelbredelig sykdom (7) . Ved enkelte typer kirurgi med usikkert nytte–risiko-forhold er fornyet vurdering anbefalt (6) . På den måten blir alle tilgjengelige behandlingsvalg presentert for pasient og henvisende lege, spesielt i lys av den raske utviklingen i moderne medisin. I en slik prosess vil pasienter lettere forstå sine muligheter. Bruk av maskinlære og kunstig intelligens er særlig aktuelt innen radiologi og patologi (8, 9) . Digital kommunikasjon mellom spesialister og mellom behandlingsnivå blir stadig enklere. Dette kan effektivisere diagnostikk og behandling, og øke tilliten til helsevesenet.
Å skulle gi fornyet vurdering ved enhver diagnose eller behandling er ressurskrevende, og det er begrenset dokumentasjon om nytteverdi og kostnader (6) . I enkelte kommuner kan det være vanskelig å sikre nok fastleger som kan gi slik vurdering. Studier i flere land viser at leger rekvirerer undersøkelser og prosedyrer som strengt tatt ikke er medisinsk indisert (10) . Påtrykk fra pasienter og media kan medvirke til overbehandling. Ønske om fornyet vurdering betinget i helseangst eller legemiddelavhengighet kan gjøre at pasienter «shopper leger». Kulturelle forhold kan også påvirke atferden. Polske innvandrere oppfatter fastlegesystemet i Norge som begrensende for kontakt med spesialisthelsetjenesten og velger legekontakt i hjemlandet (11) .
Mange pasienter i Norge stoler på at deres lege bruker fornyet vurdering fornuftig (12) . Utvikling av denne ordningen vil utfordre legerollen, lege–pasient-forholdet og helsevesenet.