()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Bakteriell antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler, særlig i lavinntektsland.

    Staphylococcus aureus. Foto: Science Photo Library / NTB
    Staphylococcus aureus. Foto: Science Photo Library / NTB

    En studie om den globale sykdomsbyrden av bakteriell antibiotikaresistens i 2019 er nylig publisert i tidsskriftet The Lancet (1). Studien er basert på data om antibiotikaresistens i 23 patogentyper og 88 kombinasjoner av patogen og legemiddel fra 204 land. Forskergruppen estimerte antall dødsfall forårsaket av antibiotikaresistens direkte, dvs. der pasienter med en infeksjon resistent mot antibiotika hadde overlevd hvis infeksjonen ikke hadde vært resistent, og dødsfall assosiert med antibiotikaresistens, dvs. der pasienter med antibiotikaresistent infeksjon hadde overlevd hvis de ikke hadde hatt noen infeksjon i det hele tatt. Studien omfattet ikke dødsfall forårsaket av sopp, virus eller parasitter.

    Antall dødsfall forårsaket av bakteriell antibiotikaresistens i 2019 ble estimert til 1,27 millioner, mens 4,95 millioner dødsfall ble estimert å være assosiert med bakteriell antibiotikaresistens. Tallene er høyere enn for både hivinfeksjon og malaria i andre studier. Gule stafylokokker resistente mot meticillin var den patogen-legemiddel-kombinasjonen som forårsaket flest dødsfall. Lavinntektsland var hardest rammet av antibiotikaresistens, særlig land i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. Dette kan ha sammenheng med dårlige sanitærforhold, høye infeksjonsrater og manglende laboratorietilgang, og viser at mottiltak bør tilpasses lokale forhold. Forskerne trakk også frem behovet for økt datainnsamling om antibiotikaresistens i lavinntektsland.

    – Gode beregninger av den globale sykdomsbyrden som følge av antibiotikaresistente bakterier har lenge manglet, sier Anders Skyrud Danielsen, som er doktorgradsstipendiat i epidemiologi ved Oslo universitetssykehus.

    – Tidligere beregninger har vist at så mange som ti millioner mennesker kan dø årlig av antimikrobiell resistens innen 2050, men estimatet er kritisert og omfattet også hivinfeksjon og malaria. Denne typen beregninger er beheftet med usikkerhet, men den nye studien gir oss et estimat på den globale sykdomsbyrden med en godt dokumentert metode og er i tråd med andre avgrensete beregninger, sier Skyrud Danielsen.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media