Overlege, Senter for lindrende behandling, Kreftavdelingen, Sykehuset Kalnes Østfold
Vi takker Ragnar Andersen for hans kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Vi er enig med Andersen i at Canada er et relevant eksempel – men med motsatt fortegn: Canada legaliserte i 2016 dødshjelp etter at Høyesterett året før hadde avgjort at totalforbudet mot dødshjelp var i strid med det kanadiske charteret. Dette skjedde etter at en rekke tidligere framstøt for legalisering hadde feilet. Vi mener at en avgjørende faktor for legaliseringen av dødshjelp i Canada var at legeforeningen (CMA) gikk bort fra opposisjon mot dødshjelp, til en posisjon der de ville støtte sine medlemmer enten de var for eller mot dødshjelp (2). Dette skrittet over mot en nøytral posisjon mener vi fjernet et viktig hinder for legalisering. En tilsvarende utvikling ble sett i delstaten California i USA, der legalisering av dødshjelp i 2015 ble forutgått av et lignende skifte hos legeforeningen der (3).
CMA valgte å prioritere det å beskytte legers samvittighetsfrihet, både de som ønsker og de som ikke ønsker å utføre dødshjelp. Etter legaliseringen har imidlertid legers rett til å reservere seg kommet under press. Leger som nekter å utføre dødshjelp av samvittighetsgrunner plikter å utføre «effective referral», hvilket innebærer å viderehenvise pasienten til en lege man tror vil utføre dødshjelp. Det er logisk, sett fra pasientens ståsted. Men det tvinger også legen til å medvirke i en prosess som legen oppfatter som uetisk. Også helseinstitusjoner tvinges (med trussel om å fratas finansieringen) til å tilby dødshjelp til sine pasienter. En lov som beskytter legers samvittighetsfrihet (Bill C-230) er nå til behandling i det kanadiske parlamentet – men med uviss skjebne (4). Dersom legers rett til å si nei til dødshjelp skal lovfestes, vil det uvegerlig gå ut over døende pasienters rett til å få slik hjelp.
Det betyr noe, hvilken holdning den nasjonale legeforeningen inntar til dødshjelp. Derfor bør Den norske legeforening vurdere grundig hvilke signaler vi ønsker å gi politikerne og befolkningen. En bevegelse i retning av nøytralitet vil øke sannsynligheten for at dødshjelp blir innført i Norge. Da vil alle leger måtte forholde seg til dette, ikke bare den minoriteten som er for, og som selv kan tenke seg å utføre dødshjelp.
Mindre negativ er lik mer positiv til dødshjelp
Vi takker Ragnar Andersen for hans kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Vi er enig med Andersen i at Canada er et relevant eksempel – men med motsatt fortegn: Canada legaliserte i 2016 dødshjelp etter at Høyesterett året før hadde avgjort at totalforbudet mot dødshjelp var i strid med det kanadiske charteret. Dette skjedde etter at en rekke tidligere framstøt for legalisering hadde feilet. Vi mener at en avgjørende faktor for legaliseringen av dødshjelp i Canada var at legeforeningen (CMA) gikk bort fra opposisjon mot dødshjelp, til en posisjon der de ville støtte sine medlemmer enten de var for eller mot dødshjelp (2). Dette skrittet over mot en nøytral posisjon mener vi fjernet et viktig hinder for legalisering. En tilsvarende utvikling ble sett i delstaten California i USA, der legalisering av dødshjelp i 2015 ble forutgått av et lignende skifte hos legeforeningen der (3).
CMA valgte å prioritere det å beskytte legers samvittighetsfrihet, både de som ønsker og de som ikke ønsker å utføre dødshjelp. Etter legaliseringen har imidlertid legers rett til å reservere seg kommet under press. Leger som nekter å utføre dødshjelp av samvittighetsgrunner plikter å utføre «effective referral», hvilket innebærer å viderehenvise pasienten til en lege man tror vil utføre dødshjelp. Det er logisk, sett fra pasientens ståsted. Men det tvinger også legen til å medvirke i en prosess som legen oppfatter som uetisk. Også helseinstitusjoner tvinges (med trussel om å fratas finansieringen) til å tilby dødshjelp til sine pasienter. En lov som beskytter legers samvittighetsfrihet (Bill C-230) er nå til behandling i det kanadiske parlamentet – men med uviss skjebne (4). Dersom legers rett til å si nei til dødshjelp skal lovfestes, vil det uvegerlig gå ut over døende pasienters rett til å få slik hjelp.
Det betyr noe, hvilken holdning den nasjonale legeforeningen inntar til dødshjelp. Derfor bør Den norske legeforening vurdere grundig hvilke signaler vi ønsker å gi politikerne og befolkningen. En bevegelse i retning av nøytralitet vil øke sannsynligheten for at dødshjelp blir innført i Norge. Da vil alle leger måtte forholde seg til dette, ikke bare den minoriteten som er for, og som selv kan tenke seg å utføre dødshjelp.
Litteratur:
1. Andersen R. Tid for å endre syn på dødshjelp? Tidsskr Nor Legeforen 7.2.2022. https://tidsskriftet.no/2022/02/kommentar/tid-endre-syn-pa-dodshjelp#co…. Lest 15.2.2022
2. Dyer O. Canadian court hears arguments on assisted suicide for severely ill patients. BMJ 2014; 349:g6336. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.g6336. Lest 15.2.2022.
3. California Medical Association. California Medical Association removes opposition to physician aid in dying bill. CMA 20.5.2015. https://www.cmadocs.org/newsroom/news/view/ArticleId/27210/California-M…. Lest 15.2.2022
4. Parliament of Canada. https://www.parl.ca/legisinfo/en/bill/44-1/c-230. Lest 15.2.2022.