Horn og Brelin argumenterer i Tidsskriftet (1) for at Legeforeningen fortsatt bør si nei til dødshjelp. Sett fra legenes side er Legeforeningens etiske regler og Straffeloven §277 trygge kjøreregler. Det gir klare retningslinjer. Jeg har selv vært i den situasjon at jeg på dette grunnlag følte meg trygg, og lettet, med å kunne avslå å bidra til legeassistert livsavslutning. For noen leger vil en slik avgjørelse være en etisk selvfølge, for andre en ”enkel” utvei i et vanskelig dilemma. Selv har jeg etterpå hatt en vond følelse av at jeg sviktet pasienten. I noen situasjoner vil det helt klart ikke være til pasientens beste at man avslår livsavsluttende hjelp.
Det vil være samfunnsdebatten som kan påvirke Stortinget til å endre lovens rammer. Det må bli stadig vanskeligere for Legeforeningen å ta et klart standpunkt for å si nei til dødshjelp. Hvor mange pasienter skal lide unødig før de dør? Vi behandler ikke våre kjæledyr på den måten. Det ville være kritikkverdig.
I vår tid kommer pasientrettigheter og autonomi stadig mer i fokus.Pasienten skal selv kunne bestemme behandling og livsløp. Hvorfor er det da slik at når det kommer til det sentrale spørsmål om liv eller død så er pasienten umyndiggjort? All snakk om autonomi og selvbestemmelsesrett blir da tomme floskler. Debatten minner om forrige århundres opprivende debatt om kvinners rett til selvbestemt abort.
British Medical Association har inntatt en nøytral posisjon om dødshjelp. Det samme har den Canadiske legeforening (CMA). De sier: ”Medical assistance in dying has been one of the most complex and ethically challenging issues facing Canadian physicians. At the CMA, our goal is to facilitate bold and courageous dialogue about this end-of-life intervention and its implications. As detailed in our policy on medical assistance in dying, we support our members in exercising their freedom of conscience - both for those who choose to provide or participate in medical assistance in dying and those who do not” (2).
Gro Nylander har i en kronikk i Aftenposten (3) stilt det betimelige spørsmål: ”På tide å tillate legeassistert livsavslutning?” Ja, det er på høy tid.
Slik Horn og Brelin viser til, har leger ulike syn på om legeassistert livsavslutning burde være tillatt. Legeforeningen bør derfor ikke forfekte bare ett syn, men som CMA støtte sine medlemmer enten deres samvitighet og etiske holdning er for eller mot legeassistert dødshjelp.
Litteratur
1) Horn MA, Brelin S. Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0658
Tid for å endre syn på dødshjelp?
Horn og Brelin argumenterer i Tidsskriftet (1) for at Legeforeningen fortsatt bør si nei til dødshjelp. Sett fra legenes side er Legeforeningens etiske regler og Straffeloven §277 trygge kjøreregler. Det gir klare retningslinjer. Jeg har selv vært i den situasjon at jeg på dette grunnlag følte meg trygg, og lettet, med å kunne avslå å bidra til legeassistert livsavslutning. For noen leger vil en slik avgjørelse være en etisk selvfølge, for andre en ”enkel” utvei i et vanskelig dilemma. Selv har jeg etterpå hatt en vond følelse av at jeg sviktet pasienten. I noen situasjoner vil det helt klart ikke være til pasientens beste at man avslår livsavsluttende hjelp.
Det vil være samfunnsdebatten som kan påvirke Stortinget til å endre lovens rammer. Det må bli stadig vanskeligere for Legeforeningen å ta et klart standpunkt for å si nei til dødshjelp. Hvor mange pasienter skal lide unødig før de dør? Vi behandler ikke våre kjæledyr på den måten. Det ville være kritikkverdig.
I vår tid kommer pasientrettigheter og autonomi stadig mer i fokus. Pasienten skal selv kunne bestemme behandling og livsløp. Hvorfor er det da slik at når det kommer til det sentrale spørsmål om liv eller død så er pasienten umyndiggjort? All snakk om autonomi og selvbestemmelsesrett blir da tomme floskler. Debatten minner om forrige århundres opprivende debatt om kvinners rett til selvbestemt abort.
British Medical Association har inntatt en nøytral posisjon om dødshjelp. Det samme har den Canadiske legeforening (CMA). De sier: ”Medical assistance in dying has been one of the most complex and ethically challenging issues facing Canadian physicians. At the CMA, our goal is to facilitate bold and courageous dialogue about this end-of-life intervention and its implications. As detailed in our policy on medical assistance in dying, we support our members in exercising their freedom of conscience - both for those who choose to provide or participate in medical assistance in dying and those who do not” (2).
Gro Nylander har i en kronikk i Aftenposten (3) stilt det betimelige spørsmål: ”På tide å tillate legeassistert livsavslutning?” Ja, det er på høy tid.
Slik Horn og Brelin viser til, har leger ulike syn på om legeassistert livsavslutning burde være tillatt. Legeforeningen bør derfor ikke forfekte bare ett syn, men som CMA støtte sine medlemmer enten deres samvitighet og etiske holdning er for eller mot legeassistert dødshjelp.
Litteratur
1) Horn MA, Brelin S. Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0658
2) Canadian Medical Association. Medical Assistance in Dying. https://www.cma.ca/medical-assistance-dying Lest 7.2.2022
3) Nylander G. På tide å tillate legeassistert livsavslutning? Aftenposten 9.12.2021. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wO4bM1/paa-tide-aa-tillate-legeassistert-livsavslutning Lest 7.2.2022.