Kommentar

Feilaktig om lindrende sedering og behandlingsbegrensning

Morten Andreas Horn
Overlege, nevrologisk avdeling Oslo universitetssykehus
Interessekonflikt:  Nei
Siri Brelin
Overlege
Senter for lindrende behandling, Kreftavdelingen, Sykehuset Østfold Kalnes

I en kommentar (1) til vår kronikk om dødshjelp (2) bruker Ole Peder Kjeldstadli avdøde Jarle Ofstad som kilde for påstanden om at «norske leger i lang tid har praktisert eutanasi som en akseptert del av sitt yrke». Ofstad beskrev i boka «Den siste hjelper» bruken av lindrende sedering i livets sluttfase som en form for skjult dødshjelp. Påstanden går igjen i dødshjelpsdebatten, til tross for at den har blitt tilbakevist mange ganger. Vi viser bl.a. til en kronikk i Dagens Medisin av Materstvedt og medarbeidere (3), og kapittel 10 i vår dødshjelpsantologi (4).
Det er bred faglig enighet om at dersom lindrende sedering gis etter faglige retningslinjer, i livets sluttfase, har det ingen forutsigbar, dødbringende effekt (5). Tvert om viser erfaringen at god smerte- og symptomlindring kan forlenge livet. Dersom lindrende sedering, i enkelttilfeller, skulle vise seg å framskynde dødstidspunktet, så er det en ikke-intendert og ikke-forutsigbar effekt. Leger som ønsker å framskynde pasientens død bør ikke benytte lindrende sedering for å oppnå dette.
Kjeldstadli benytter et utdatert begrep («passiv dødshjelp») om det som i dag omtales som «behandlingsbegrensning». Han sidestiller dette med å la pasienten tørste eller sulte i hjel. Dette er misvisende, og kan bidra til utrygghet og forvirring rundt hvordan vi håndterer døende pasienter. «Tørste» og «sult» er ikke bare biologiske beskrivelser av manglende væske- og næringsinntak, det er også følelsesladde uttrykk for lidelse. Døende pasienter som opplever sult og tørste skal få tilbud om mat og drikke, men det er ikke holdepunkt for at døende pasienter opplever dette ubehaget når vi begrenser tilførsel av sondemat og intravenøs væske. Tvert om er erfaringen at vi kan påføre dem unødig lidelse ved å overvæske og over-fôre kropper som ikke lenger har behov for eller klarer å håndtere væske og næring.
Kjeldstadli representerer Foreningen retten til en verdig død. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre norske pasienter en verdig død, er å tilby dem god lindring – og der det er nødvendig lindrende sedering – samt unngå formålsløs overbehandling ved livets slutt.

Litteratur
1. Kjeldstadli OP. Dødshjelp og moralske plikter versus den ultimate livshjelp. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/01/kommentar/dodshjelp-og-moralske-plikter…. Lest 24.1.2022.
2. Horn MA, Brelin S. Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0658.
3. Materstvedt LJ, Ottesen S, von Hofacker S, et al. Unødvendig lidelse kan unngås ved livets slutt. Dagens Medisin 29.1.2019. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/01/29/unodvendig-lidelse-kan…. Lest 24.1.2022.
4. Brelin S. Kan lindrende behandling fjerne behovet for dødshjelp? I: Horn MA, Kleiven DJH, Magelssen M, red. Dødshjelp i Norden? Etikk, klinikk og politikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2021. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/96/468/3…
5. Maltoni M, Pittureri C, Scarpi E, et al. Palliative sedation therapy does
not hasten death: results from a prospective multicenter study. Ann Oncol 2009;20:1163–9.

Published: 25.01.2022
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media