Forskning som ikke blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter, omtales på engelsk som stealth research. Hva skal vi kalle det på norsk?
Elizabeth Holmes (f. 1984) ble omtalt som den neste Steve Jobs, men må nå møte i retten anklaget for «massiv svindel». Foto: Yichuan Cao / NTB
I 2003 startet Elizabeth Holmes, bare 19 år gammel, legemiddelselskapet Theranos – navnet var satt sammen av therapy og diagnosis (1) . Firmaet tilbød en ny og revolusjonerende metode for å teste for en rekke sykdommer, ved hjelp av en dråpe blod og en maskin kalt Edison (2) . Hun fikk med seg kjente navn i amerikansk politikk og samfunnsliv og ble USAs yngste selvgjorte kvinnelige milliardær. På det meste var Theranos verdsatt til ni milliarder dollar (3) . Selskapet kvalifiserte dermed til betegnelsen enhjørning (engelsk: unicorn ), det vil si en oppstartsbedrift verdsatt til over én milliard dollar (4) .
Dessverre var det hele en bløff. Teknologien hadde aldri fungert, og Holmes møter høsten 2021 i retten siktet for «massiv svindel». Hun risikerer inntil 20 års fengsel dersom hun blir funnet skyldig (3) . Hvordan kunne det skje? Fagfolk har påpekt at metoden og bruken av den aldri ble publisert i fagfellebaserte vitenskapelige tidsskrifter. Slik publisering ville trolig ha avdekket problemer og hindret at saken endte i en skandale (2) .
Theranos er bare ett av mange eksempler på at angivelige medisinske gjennombrudd blir lansert utenfor vitenskapelige tidsskrifter (4, 5) . Når forskningsresultater ikke blir presentert for et vitenskapelig publikum, forblir mye uklart. Det blir gjerne en miks av påstått briljante ideer, aggressiv markedsføring og opphaussing i massemediene (6, 7) . Slik virksomhet er ikke ny. Militær forskning blir ofte utført på denne måten, og atombomben er et viktig eksempel.
Virkelig banebrytende nyskaping – innovasjon, som det ofte kalles – er sjelden. Kun en liten del av alle glupe ideer overlever grundig gransking (6) . Så lenge denne typen forskning holder seg i skyggene, utenfor vitenskapelig kompetent vurdering, vil det ikke være mulig for investorer, leger, pasienter eller publikum å vurdere om innovasjonen er verdt ni milliarder, ni hundre millioner eller ni dollar (6) .
Stealth på norsk
Stealth på norskStealth research er definert som forskning som ikke er kommunisert i fagfellevurdert forskningslitteratur (1) . Men hva betyr egentlig stealth i denne sammenhengen, og hva skal stealth research kalles på norsk?
I ordboka står det at stealth kan ha to betydninger (8) : det å liste eller snike seg og det å være usynlig. Hvis man gjør noe by stealth , så gjør man det i smug, i hemmelighet, i det stille. I militæret må man ofte det, og her finner vi eksempler som stealth airplane , et «usynlighetsfly» som er vanskelig å oppdage på radar (9) . Slike fly er et eksempel på stealth technology eller usynlighetsteknologi, der man bruker materialer og former som gjør objektet vanskelig å oppdage. Adjektivet stealthy handler om noe ubemerket eller hemmelig: She gave him a stealthy glance betyr at hun ga han et stjålent blikk (8) .
Stealth research kunne oversettes med forskning i smug , forskning i hemmelighet eller usynlighetsforskning . Det beste er nok heller å beskrive kort hva slik forskning er, nemlig forskning som unndrar seg etterprøving .