Forskning som unndrar seg etterprøving

Språkspalten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Forskning som ikke blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter, omtales på engelsk som stealth research. Hva skal vi kalle det på norsk?

    Elizabeth Holmes (f. 1984) ble omtalt som den neste Steve Jobs, men må nå møte i retten anklaget for «massiv svindel». Foto:…
    Elizabeth Holmes (f. 1984) ble omtalt som den neste Steve Jobs, men må nå møte i retten anklaget for «massiv svindel». Foto: Yichuan Cao / NTB

    I 2003 startet Elizabeth Holmes, bare 19 år gammel, legemiddelselskapet Theranos – navnet var satt sammen av therapy og diagnosis (1). Firmaet tilbød en ny og revolusjonerende metode for å teste for en rekke sykdommer, ved hjelp av en dråpe blod og en maskin kalt Edison (2). Hun fikk med seg kjente navn i amerikansk politikk og samfunnsliv og ble USAs yngste selvgjorte kvinnelige milliardær. På det meste var Theranos verdsatt til ni milliarder dollar (3). Selskapet kvalifiserte dermed til betegnelsen enhjørning (engelsk: unicorn), det vil si en oppstartsbedrift verdsatt til over én milliard dollar (4).

    Dessverre var det hele en bløff. Teknologien hadde aldri fungert, og Holmes møter høsten 2021 i retten siktet for «massiv svindel». Hun risikerer inntil 20 års fengsel dersom hun blir funnet skyldig (3). Hvordan kunne det skje? Fagfolk har påpekt at metoden og bruken av den aldri ble publisert i fagfellebaserte vitenskapelige tidsskrifter. Slik publisering ville trolig ha avdekket problemer og hindret at saken endte i en skandale (2).

    Theranos er bare ett av mange eksempler på at angivelige medisinske gjennombrudd blir lansert utenfor vitenskapelige tidsskrifter (4, 5). Når forskningsresultater ikke blir presentert for et vitenskapelig publikum, forblir mye uklart. Det blir gjerne en miks av påstått briljante ideer, aggressiv markedsføring og opphaussing i massemediene (6, 7). Slik virksomhet er ikke ny. Militær forskning blir ofte utført på denne måten, og atombomben er et viktig eksempel.

    Virkelig banebrytende nyskaping – innovasjon, som det ofte kalles – er sjelden. Kun en liten del av alle glupe ideer overlever grundig gransking (6). Så lenge denne typen forskning holder seg i skyggene, utenfor vitenskapelig kompetent vurdering, vil det ikke være mulig for investorer, leger, pasienter eller publikum å vurdere om innovasjonen er verdt ni milliarder, ni hundre millioner eller ni dollar (6).

    Stealth på norsk

    Stealth på norsk

    Stealth research er definert som forskning som ikke er kommunisert i fagfellevurdert forskningslitteratur (1). Men hva betyr egentlig stealth i denne sammenhengen, og hva skal stealth research kalles på norsk?

    I ordboka står det at stealth kan ha to betydninger (8): det å liste eller snike seg og det å være usynlig. Hvis man gjør noe by stealth, så gjør man det i smug, i hemmelighet, i det stille. I militæret må man ofte det, og her finner vi eksempler som stealth airplane, et «usynlighetsfly» som er vanskelig å oppdage på radar (9). Slike fly er et eksempel på stealth technology eller usynlighetsteknologi, der man bruker materialer og former som gjør objektet vanskelig å oppdage. Adjektivet stealthy handler om noe ubemerket eller hemmelig: She gave him a stealthy glance betyr at hun ga han et stjålent blikk (8).

    Stealth research kunne oversettes med forskning i smug, forskning i hemmelighet eller usynlighetsforskning. Det beste er nok heller å beskrive kort hva slik forskning er, nemlig forskning som unndrar seg etterprøving.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media