Tre grupper
Hvis studien omfatter bare tre grupper, hvilket ofte er tilfelle, finnes en vesentlig enklere fremgangsmåte, som ikke engang krever forutsetninger om fordeling eller gruppestørrelse: Først beregner man den globale p-verdien for nullhypotesen om at alle de tre gruppene er like. Deretter beregner man den ujusterte p-verdien enkeltvis for hver av de tre parvise sammenlikningene. Til slutt justerer man hver av disse tre p-verdiene ved å erstatte dem med den globale p-verdien, dersom den globale p-verdien er størst. Dette er illustrert i et eksempel nedenfor. Denne prosedyren kontrollerer alltid for familievis feilrisiko (3), noe mange forskere ikke synes å være klar over. Selv om dataene er normalfordelt, og man kunne brukt Tukeys test, vil denne enkle metoden gi minst like høy statistisk styrke ved tre grupper (4).
Hvis dataene er normalfordelt, kan man regne ut den globale p-verdien fra en enveis variansanalyse, og deretter sammenlikne parvis med t-tester. Hvis man bruker ikke-parametriske metoder, kan man først gjøre en global Kruskal-Wallis-test, og deretter parvise Wilcoxon-Mann-Whitney-tester. Og hvis dataene er kategoriske, kan man først gjennomføre Pearsons khikvadrattest for tre grupper og deretter Pearsons khikvadrattest for hver av de tre parvise sammenlikningene.
La oss illustrere dette med et eksempel: Weider og medarbeidere sammenliknet kognitiv funksjon hos tre grupper personer, nemlig 41 med anoreksi, 40 med bulimi og 40 friske kontrollpersoner (5, tabell 3). Wechslers intelligensskala (5) viste en gjennomsnittsscore (standardavvik) på henholdsvis 10,51 (3,26), 10,00 (2,42) og 11,85 (2,83) i de tre gruppene. Den globale p-verdien fra enveis variansanalyse var 0,014. P-verdier for parvise sammenlikninger for noen alternative metoder er vist i tabell 1. Ved å bruke denne metoden ser vi at både anoreksigruppen og bulimigruppen fremstår som signifikant forskjellige fra kontrollgruppen ved signifikansnivå 5 %. Hvis man brukte Tukeys eller Dunnetts test, ville bare forskjellen mellom bulimigruppen og kontrollgruppen bli signifikant.
Tabell 1
Parvise sammenlikninger for Wechslers intelligensskala mellom personer med anoreksi (A), bulimi (B) og friske kontrollpersoner (K) (basert på data fra (5), tabell 3). Global p-verdi fra enveis variansanalyse var 0,014. Ujusterte p-verdier ble beregnet ved LSD (least significant difference), som er en generalisering av t-testen.
| | Ujustert p-verdi | | Justert p-verdi |
|---|
| Par | LSD | | Tukey | Dunnett | Maksimum av global og ujustert |
|---|
| A-B | 0,422 | | 0,701 | | 0,422 |
| A-K | 0,038 | | 0,094 | 0,069 | 0,038 |
| B-K | 0,005 | | 0,013 | 0,009 | 0,014 |