Markedsstyrt er ikke best
Det vil alltid danne seg tilbud der etterspørsel finnes (og skapes), men kommersialisering av helsetjenester belaster også vår offentlige helsetjeneste. En markedsutsatt helsetjeneste vil føre til at noen får først og mest, på bekostning av en rettferdig fordeling.
Det er mange aktører som ivrer etter å ta for seg i markedet som vil oppstå dersom fastlegeordningen ikke består, eller blir dårlig og gjennomhullet etter år med vanskjøtsel. Men vil en markedsutsatt helsetjeneste med ulike tilbydere være et godt samfunnsøkonomisk valg?
Det sies at det er et marked for alt. Men markedet er ikke for alle, eller alle steder. Om retten og tilgangen til helsetjenester betinges av markedets tilgjengelighet og pasientens ressursstyrke, vil det sannsynligvis føre til mer sykelighet og død for de med minst ressurser. For pasientene i små kommuner, langt fra sykehus, tror jeg alternativet til fastlegeordningen vil bli dårligere enn noe som vil kunne passere som et «nest beste». Gode helsetjenestetilbud der folk bor, er en forutsetning for levende distrikter.
Økt sykelighet er dyrt. Samfunnsøkonomisk vil det derfor lønne seg å heller ruste opp fastlegeordningen. Den arketypiske gammeldoktoren finnes fortsatt. Som en kameleon godt tilpasset sin tid og sitt lokalsamfunn. Hen finnes i både yngre og eldre utgaver – tilgjengelig for alle innbyggere, både i bygdene og i bydelene. Fastlegen driver med persontilpasset allmennmedisin. Ordningen må prioriteres, slik at den sikres med inn i fremtiden – der hvor pasientene, og norsk offentlig helsevesen, definitivt fortsatt trenger den.