Jacob Birger Natvig

Erlend Hem, Tonje Ingarsdotter Helgesen, Elisabeth T. Swärd, Per E. Børdahl Om forfatterne
Artikkel

Jacob Birger Natvig døde i sitt hjem på Bekkelagshøgda i Oslo langfredag 2. april, etter en tids sykdom, 86 år gammel. En pioner i norsk medisin er gått bort.

Han ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1959. Etter turnus- og militærtjeneste arbeidet han i Bergen og tok doktorgraden på en avhandling om gammaglobulin i 1966. Etter et år ved The Rockefeller University i New York ble han i 1967 første overlege ved Rikshospitalets institutt for generell og revmatologisk immunologi. I mange år var han den mest siterte norske biomedisinske forskeren, med en lang rekke artikler i prestisjetunge, internasjonale tidsskrifter.

Han var sterkt knyttet til Rikshospitalet, som i alle år ble hans arbeidsplass. I 1978 ble han administrerende direktør, en stilling han hadde i åtte år. Men han forlot ikke immunologien helt. Også i årene som direktør holdt han kontakt med det immunologiske miljøet, deltok i prosjektmøter, reiste på konferanser og publiserte et stort antall vitenskapelige bidrag. I 1986 vendte han tilbake til arbeidet som forsker og lærer på heltid og var professor ved Universitetet i Oslo inntil pensjonsalder. I 1974 ble han portrettert i Aftenposten og spurt om hvilke egenskaper en forsker bør ha. Svaret kom kort og konsist: «Utholdenhet og fantasi». Utholdenhet var ikke det minst viktige. «Det som bringer resultater er at man satser helt og fullt.» Og det levde Jacob etter i alle år, som forsker, som administrator og i menighetsarbeidet som hele tiden var så viktig for ham.

Jacob var en av grunnleggerne av faget medisinsk immunologi i Norge. Han hadde en lang rekke verv. Selv verdsatte han høyt arbeidet i International Union of Immunological Societies. Hans lærebok i medisinsk immunologi, som han skrev sammen med Morten Harboe, var pensum for norske medisinstudenter i over 20 år. Den ble oversatt til tysk, spansk og japansk. I 2009 ble han Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk medisinsk forskning og for bedring av medisinske forhold i utviklingsland.

Jacob var i 2002 en av grunnleggerne av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum, der han var leder i mange år. Med en formidabel arbeidskraft, et uslitelig humør og en egen evne til å knytte forbindelser, bidro han til stiftelsens vekst. Det var derfor helt naturlig at han i 2019 ble utnevnt til stiftelsens hittil eneste æresmedlem.

Våre tanker går til Jacobs kone gjennom 60 år, Harriet, og hans store familie.

På vegne av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum

Anbefalte artikler