()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Vurdering av skrøpelighet er viktig ved risikovurdering av eldre pasienter, både i geriatrisk og intensivmedisinsk sammenheng.

    I en artikkel i Tidsskriftet presenterer Krogseth og medarbeidere en studie av hjemmeværende pleietrengende eldre, som ble fulgt over to år (1). En hel mengde vurderinger og undersøkelser rettet mot spesifikke aldersforandringer ble gjentatt hver 6. måned med tanke på å finne faktorer som kunne predikere sykehusinnleggelse og dødelighet. I denne gruppen eldre kunne forfatterne dokumentere nytten av en geriatrisk vurdering hvor også grad av skrøpelighet (frailty) ble etablert ved bruk av en skrøpelighetsindeks (Frailty Index). De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko.

    Også innen andre fagområder, bl.a. intensivmedisin, er målinger av skrøpelighet viktig, ettersom skrøpelighet er en viktig risikofaktor blant eldre for ulike utfall, særlig død. Det er dokumentert at skrøpelighet hos pasienter ≥ 80 år er den viktigste faktor for død innen 30 dager etter akutt intensivinnleggelse (2) og at skrøpelighet alene var en bedre prognostisk faktor enn ulike kombinasjoner med komorbiditet, kognisjon eller aktivitetsnivå. I tillegg var skrøpelighet viktigere enn alder i seg selv for utfallet, selv om også alder var en uavhengig prognostisk faktor for overlevelse.

    Det er langt fra en hjemmesituasjon i Sandefjord, der studien til Krogseth og medarbeidere ble gjennomført, til et høyteknologisk miljø ved en intensivavdeling. Det er derfor interessant at en enkeltfaktor som skrøpelighet slår så sterkt ut i begge sammenhenger. Dette viser noe av potensialet ved å vurdere skrøpelighet hos eldre.

    Alder er fortsatt viktig ved vurdering av prognose, men faktorer som skrøpelighet og aktivitetsnivå sier oss så mye mer enn antall år alene

    Flere verktøy for vurdering av skrøpelighet er i bruk, og Krogseth og medarbeidere brukte en sammensatt geriatrisk vurdering som gullstandard. Måling av skrøpelighetsindeks tar tid og er avhengig av at pasienten er bevisst og samarbeider under undersøkelsen. Derfor er det utviklet en modifisert skrøpelighetsindeks, med kun fem punkter (3), noe som trolig sier mer om komorbide tilstander enn om skrøpelighet. Det blir hevdet at modifisert skrøpelighetsindeks er enkel i bruk og kan brukes på grunnlag av informasjon fra elektroniske datafiler, bl.a. ICD-10-koder. Den samsvarer imidlertid dårlig med tradisjonelle skrøpelighetsvurderinger (4). Ved vurdering av skrøpelighet er det viktig at måleverktøyene har en stor grad av validitet, spesielt gjelder det for de enklere metodene som er utviklet (5).

    I kritiske situasjoner, som i akuttmottak, før akutt kirurgi eller ved innleggelse på intensivavdeling, har en alternativ metode vunnet innpass, nemlig Klinisk skrøpelighetsskala (Clinical Frailty Scale). Denne metoden ble utviklet av Rockwood og medarbeidere etter en validering mot den opprinnelige skrøpelighetsindeksen (6). Verktøyet er en nipunkts inndeling av pasientstatus fra helt sprek til terminal fase og har et piktogram for hvert punkt ledsaget av en enkel tekst. Den er lett å bruke, gir høy etterlevelse og meget godt samsvar mellom observatører (interrater variability). Dette ble nylig vist i en europeisk studie av 2 000 observatørpar som vurderte skrøpelighet hos eldre intensivpasienter ved innleggelse, der man fant stor grad av samsvar mellom ulike grupper helsepersonell eller informasjonskilder (7). Bruken av Klinisk skrøpelighetsskala har fått stort innpass i klinisk praksis på mange områder (8).

    Vurdering av skrøpelighet er et kraftfullt virkemiddel i risikovurdering av pasienter, spesielt eldre. En systematisk bruk av skrøpelighetsvurdering er også trolig et viktig element for å motvirke aldersdiskriminering i klinisk medisin. Alder er fortsatt viktig ved vurdering av prognose, men faktorer som skrøpelighet og aktivitetsnivå sier oss så mye mer enn antall år alene.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media