()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende.

    Illustrasjon: undefined undefined / iStock
    Illustrasjon: undefined undefined / iStock

    Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer.

    Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller cytokinreseptorer. Den molekylære strukturen av antistoffene kan variere noe, men variasjonen må være innenfor spesifikke grenser. Dette skiller biologiske legemidler fra konvensjonelle legemidler, der virkestoffet er relativt små molekyler som har identisk struktur, og som fremstilles syntetisk. Nye monoklonale antistoffer utvikles nå i økende tempo, inkludert biotilsvarende legemidler med tilnærmet samme struktur som originalpreparatet, men med likeverdige biologiske og kliniske effekter.

    Monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende (1). Salgsnavn uten assosiasjoner til det generiske navnet gjør det ikke lettere. Hva er logikken bak disse navnene?

    Regler for navnsetting

    Regler for navnsetting

    Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet retningslinjer for hvordan monoklonale antistoffer og andre stormolekylære virkestoffer skal navnsettes, første gang i 2011 og senere med revisjoner (2). Disse retningslinjene klargjør hvordan generiske navn skal settes opp på en måte som reflekterer molekylets struktur, opphav og virkningsmåte. De generiske navnene er bygget opp av fire bokstavgrupper (tabell 1) (2, 3): prefiks + bokstavgruppe A + bokstavgruppe B + suffiks.

    Tabell 1

    Eksempler på monoklonale antistoffer mot psoriasis (2, 3).

    Generisk navn

    Bokstavgrupper

    Salgsnavn

    infliximab

    inf-li-xi-mab

    Remicade, Remsima, Inflectra, Zessly, Flixabi

    adalimumab

    ada-lim-u-mab

    Humira, Hyrimoz

    ustekinumab

    uste-kin-u-mab

    Stelara

    secukinumab

    secu-kin-u-mab

    Cosentyx

    ixekizumab

    ixe-ki-zu-mab

    Taltz

    brodalumab

    broda-l-u-mab

    Kyntheum

    tildrakizumab

    tildra-ki-zu-mab

    Ilumetri

    guselkumab

    gusel-k-u-mab

    Tremfya

    risankizumab

    risan-ki-zu-mab

    Skyrizi

    Prefikset, også omtalt som fantasinavnet, består gjerne av to til seks bokstaver og skal fremstå som lesbart, unikt og annerledes enn prefikset på andre monoklonale antistoffer.

    Bokstavgruppe A skal angi strukturen eller prosessen som det monoklonale antistoffet er rettet mot. For midler mot inflammatorisk sykdom vil dette være -k- eller -ki- for interleukiner (cytokiner) og -i- eller -li- for immunmodulering. En bestemt konsonant eller vokal kan legges til for å gjøre navnet lettere å uttale (tabell 1).

    Bokstavgruppe B skal angi kilden for det monoklonale antistoffet – enten humant eller animalsk vev. Infikset -u- står for humant, -o- for murint (mus), -xi- for kimært og -zu- for humanisert antistoff. I kimære antistoffer er hele den variable regionen i antistoffet fra dyr, mens det i humaniserte kun er små deler av den variable regionen som er fra dyr.

    Suffikset -mab angir at det dreier seg om et monoklonalt antistoff (av engelsk monoclonal antibody).

    Med disse byggesteinene ser vi at for eksempel infliximab består av inf- (fantasinavn), -li- (bokstavgruppe A), -xi- (bokstavgruppe B) og -mab (suffiks) (tabell 1). I Norge har Felleskatalogen endret skrivemåten for enkelte bokstavkombinasjoner, bl.a. xi til ksi, slik at man på norsk (og i Tidsskriftet) kan skrive infliksimab (3).

    Et annet monoklonalt antistoff mot inflammatorisk sykdom, certolizumab pegol, har fått et ekstra ledd. Dette angir at stoffet er pegylert, noe som kan redusere degradering, overgang til placenta og kanskje immunogenisitet (4).

    Nye regler fra 2017

    Nye regler fra 2017

    I 2017 bestemte komiteen i WHO å droppe bokstavgruppe B for nye monoklonale antistoffer (5). Begrunnelsen var bl.a. at navnene ble tiltagende lange og vanskelige å uttale, og at monoklonale antistoffer med visse bokstaver eller bokstavkombinasjoner kunne bli oppfattet som immunologisk mer fordelaktige enn andre (5). Monoklonale antistoffer med navn uten bokstavgruppe B er nå under utprøving mot inflammatoriske hudsykdommer, bl.a. spesolimab (6), altså speso- (fantasinavn), -li- (bokstavgruppe A) og -mab (suffiks).

    I USA godkjennes biotilsvarende legemidler med et ekstra suffiks i virkestoffnavnet for å skille dem fra originalpreparatene. Dette gjelder bl.a. adalimumab, som har blitt gitt suffikser som -atto, -adbm, -adaz, -bwwd og -afzb (7). I Norge og Europa, derimot, praktiseres dette ikke (3, 8).

    Salgsnavn

    Salgsnavn

    Som salgsnavn velger produsenten ofte et navn som ikke har noen likhet med det generiske navnet (tabell 1) (3). Salgsnavnet må være unikt og helst vekke positive assosiasjoner. Hensikten er å bygge opp et merkevarenavn og få en sterk markedsposisjon, slik at pasienter og leger viser lojalitet til produktet.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media