Landsstyremøtet: Helse og trygghet først

Tor Martin Nilsen Om forfatteren
Artikkel

«Helse og trygghet først» er Legeforeningens nye satsing for å løfte helsepolitikk på den politiske agendaen frem mot stortingsvalget.

VEISKILLE: – Nå må vi jobbe sammen for å sette helse og trygghet først, oppfordrer Marit Hermansen, president i Legeforeningen. Her i samtale med TV2 etter at statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem. Foto: Troy Gulbrandsen.

Til høsten er det stortingsvalg og helse vil nok en gang bli et viktig tema. Under landsstyremøtets første dag i desember, fikk delegatene mulighet til å komme med innspill til både budskap og hvordan man kan bidra til å sette søkelyset på behovet for en helsesatsing.

– Når tillitsvalgte og medlemmer mobiliserer, viser Legeforeningen stor slagkraft. Derfor håper jeg at dere alle vil være med å bidra til at helse og trygghet topper agendaen i valgkampen. Tillitsvalgtkorpset representerer grunnfjellet i Legeforeningen, og for å lykkes trenger vi forankring over hele landet, sa president Marit Hermansen.

Da pandemien traff Norge i mars ble helsetjenesten satt på en krevende prøve. Det gir Legeforeningens helsepolitiske satsing et dystert bakteppe.

God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer

– Pandemien har vist oss, med all tydelighet, hvor viktig det er å ha en sterk og robust offentlig helsetjeneste. En tjeneste som gir helsehjelp og trygghet for hele befolkningen, uavhengig av hvem du er eller hvor du bor. Dette er en av de viktigste bærebjelkene i velferdsstaten. Brister dette, vil det få ringvirkninger for hele samfunnet, sa Hermansen og fortsatte:

– Vi var ikke godt nok forberedt. Vi manglet smittevernsutstyr og sykehusene hadde ikke nok intensivkapasitet til å håndtere en stor smittebølge. Vi ble nødt til å stenge ned store deler av samfunnet, både for at vi skulle få kontroll på smitten, men også for å skjerme helsetjenesten. Dette må vi ta innover oss før noe lignende skjer igjen. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer.

Legeforeningen mener det er flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. På sikt kan dette undergrave den offentlige helsetjenesten. Produktiviteten i sykehusene går ned fordi det ikke investeres nok. Kapasiteten i fastlegeordningen er sprengt. Svekket psykisk helsevern og redusert døgntilbud. En total arbeidsbelastning som gir legene stadig mindre tid til pasientene, både i sykehus og kommuner.

Må markere en varig helsesatsing

For å etterleve befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner – og for å opprettholde kvalitet og tillit – må helsetjenesten prioriteres høyere i offentlige budsjetter. Legeforeningen har derfor valgt ut fem prioriterte politikkområder som skal løftes frem det neste året: Beredskap, samhandling, fastlegeordningen, sykehus og psykisk helse.

– Pandemien har krevd mye av helsetjenesten, noe som også gjenspeiles i statsbudsjettet for 2021 gjennom høye ekstrabevilgninger. Men dersom koronabevilgningene holdes utenfor, er veksten betraktelig mindre. Da løser ikke budsjettet de utfordringene helsetjenesten står overfor. Legeforeningen er opptatt av å sikre at årets løft markerer begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse. Nå står vi ved et veiskille. Pandemien har gitt oss verdifulle erfaringer og kunnskap. Nå må vi jobbe sammen for å sette helse og trygghet først, oppsummerte Marit Hermansen.

Delegatene var ikke vanskelig å be da det ble åpnet for debatt. Som alltid på landsstyremøtet var engasjementet stort, og et digitalt ordskifte la ingen demper på iveren til å gi innspill.

Bred tilslutning og stort engasjement

Felles for innleggene var en samlet støtte til «Helse og trygghet først», og at dette er et viktig satsingsområde frem mot stortingsvalget. En rekke av landsstyredelegatenes innlegg understreket nødvendigheten av lokale initiativ, og at alle de prioriterte områdene er aktuelle uavhengig av hvor man bor i landet. Spesielt ble betydningen av en sterk fastlegeordning trukket frem, og behovet for å styrke lokal beredskap gjennom kommuneoverlegens rolle.

Det kom en rekke fruktbare innspill knyttet til at det stadig bygges for små sykehus. Én delegat sa det kanskje mest presist: «Store sykehus koster, men små sykehus koster enda mer». Det ble pekt på at kunnskap og forskning må ligge som et tydeligere premiss for alle ledd i helsetjenesten. Og ved innføring av ny teknologi, så utløser det behov for mer ressurser, både i sykehus og i allmennpraksis.

Bolken ble avsluttet med en oppsummering fra president Marit Hermansen. Hun takket delegatene varmt for det store engasjementet, de gode innspillene og den unisone oppslutningen om å gjøre helse til en valgkampvinner i 2021.

Anbefalte artikler