Modellen
Det viktigste resultatet i en regresjonsanalyse er det estimerte stigningstallet, b. Med dette beregner man hvor sterk sammenhengen er. I eksemplet er estimert reduksjon i livskvalitetsskår 0,177 for hver enhet økning i CRP (b = −0,177). For å anslå usikkerheten i estimatet angir vi et 95 % konfidensintervall. I eksemplet er dette −0,329 til −0,025.
Ofte utføres også en signifikanstest som sammenligner det observerte stigningstallet med det man ville forvente under en nullhypotese om «ingen sammenheng» (b = 0). I eksemplet ble p-verdien 0,025, og det er statistisk signifikant sammenheng mellom CRP og livskvalitetsskår på 5 %-signifikansnivå.
I mange situasjoner er estimatet av konstantleddet a (verdien av Y når x = 0) ikke av interesse, enten fordi en x-verdi lik 0 ikke er biologisk relevant, eller fordi sammenhengen kun er lineær innenfor et begrenset område. Modellen er kun gyldig innenfor området der vi har målinger av den uavhengige variabelen. I eksemplet er konstantleddet a = 75,6. Det utnytter vi når vi vil predikere livskvalitetsskår: For en pasient med CRP = 50 er den predikerte verdien 75,6 + 50 · (−0,177) = 66,8.
Regresjonsanalysen kan brukes til å estimere hvor stor andel av variasjonen i utfallet som kan forklares av den uavhengige variabelen, såkalt forklart varians (r2). I eksemplet blir r2 = 0,22. Med andre ord er 22 % av variasjonen i livskvalitet forklart av CRP.