Reseptlegemidler som ikke hentes

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Kjernejournal mottar kopi av alle e-resepter og utleveringer fra norske apotek. Noen e-resepter utløper uten at det blir utlevert noe på dem. Målet med studien var å se hvor mange e-resepter som passerte utløpsdato uten at det ble foretatt noen utlevering, og hva slags resepter dette var.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    Det ble gjort et anonymisert uttrekk fra kjernejournal av alle e-resepter og utleveringer for perioden 1.3.2016–1.3.2018. Antall e-resepter som utløp uten at noe ble hentet ut på dem, ble summert og sortert etter hvilket preparat resepten gjaldt. Det ble beregnet prosentandel uavhentede resepter for hvert preparat.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Av 47 771 233 registrerte e-resepter i perioden utløp 5 934 589 (12 %) uten at det ble foretatt noen utlevering. Innenfor de enkelte preparatgruppene varierte andelen ikke-utleverte e-resepter fra 4 % for z-hypnotika til 49 % for glukagon.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Undersøkelsen antyder at det er flere årsaker til at reseptene ikke ekspederes.

    Abstract

    BACKGROUND

    The summary care record receives a copy of all electronic prescriptions and their dispensing by Norwegian pharmacies. Some electronic prescriptions expire without being dispensed, in whole or in part. The purpose of the study was to ascertain how many electronic prescriptions passed their expiry date without being dispensed, and what type of prescriptions these were.

    MATERIAL AND METHOD

    All electronic prescriptions and dispensations for the period 1 March 2016–1 March 2018 were extracted anonymously from the summary care record. The number of prescriptions that expired without being dispensed was added up and classified according to the drug prescribed. The percentage of uncollected prescriptions was calculated for each drug.

    RESULTS

    Of 47 771 233 registered electronic prescriptions in the period, 5 934 589 (12 %) expired without having been dispensed. The proportion of non-dispensed electronic prescriptions varied within the individual drug groups from 4 % for Z-hypnotics to 49 % for glucagon.

    INTERPRETATION

    The study indicates that several reasons exist for the non-dispensing of prescriptions.

    Main findings

    Hovedfunn

    12 % av alle e-reseptene som ble skrevet ut i perioden 1.3.2016–1.3.2018 ble aldri hentet ut på apotek.

    Andelen ikke avhentende resepter varierte fra 4 % (z-hypnotika) til 49 % (glukagon).

    Artikkel
    Innledning

    I den elektroniske tjenesten kjernejournal lagres en komplett legemiddelhistorikk for alle pasienter. Denne historikken består dels av kopi av alle e-resepter og dels av utleveringsmeldinger fra apotek. Utleveringsmeldinger mottas både på papirresepter (inkludert telefon- og telefaksresepter) og på e-resepter. Når kjernejournal mottar en utleveringsmelding på en e-resept, kobles utleveringen mot resepten og eventuell gjenværende mengde blir beregnet.

    Etter dagens regelverk utløper – med noen unntak – de fleste resepter etter ett år. De fleste e-resepter i kjernejournal eldre enn ett år er således utløpt og kan ikke lenger utleveres på apotek. Kjernejournal er en reservasjonsløsning, det vil si at alle som ikke aktivt har reservert seg, vil ha en kjernejournal. Per mars 2019 var det i underkant av 0,1 % av befolkningen som hadde reservert seg. Kjernejournal lagrer reseptdata i tre år, men startdato settes til den dagen pasienten fikk opprettet kjernejournal. Kjernejournal startet opp i 2013, men var ikke fullt utrullet til hele befolkningen før våren 2017.

    I forbindelse med kvalitetskontroll i kjernejournal ble det lagt merke til at det var et forholdsvis stort antall e-resepter hvor gyldighetstiden hadde utløpt uten at det var foretatt noen utlevering. Man ønsket derfor å se nærmere på hva slags resepter dette var for å prøve å forstå hvorfor pasientene ikke hentet ut legemidlene på disse reseptene.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    I mars 2019 ble det tatt ut et anonymisert uttrekk av e-resepter som var over ett år gamle. Ekstraksjonen tok for seg resepter fra toårsperioden 1.3.2016–1.3.2018. Uttrekket var godkjent av forvaltningen av kjernejournal i Direktoratet for e-helse og vurdert og godkjent av personvernansvarlig i Direktoratet for e-helse. Vi talte opp totalt antall resepter innen hver preparatgruppe og antallet resepter det ikke var noen utleveringer på.

    Resepter fordelt på de enkelte preparater ble nærmere gjennomgått. Alle preparater hvor det var gjort minst én forskrivning i toårsperioden, ble registrert, men man valgte å sette en grense på 10 000 resepter innen én preparatgruppe for inklusjon i analysen. Denne grensen ble skjønnsmessig valgt for å unngå tilfeldige variasjoner i grupper med få resepter.

    Resultater presenteres deskriptivt med antall, andel, gjennomsnitt og standardavvik.

    Resultater

    Resultater

    I perioden 1.3.2016–1.3.2018 mottok kjernejournal 47 771 233 e-resepter. Av disse var 5 934 589 (12 %) resepter uten utlevering.

    Preparatet som hadde relativt høyest andel av ikke-avhentede resepter var glukagon, hvor 10 621 av 21 699 (49 %) ikke ble hentet. Tabell 1 viser de ti preparatene med høyest andel ikke-utleverte resepter, og tabell 2 viser de ti preparatene med flest resepter uten utlevering sortert etter absolutte tall.

    Tabell 1

    De ti hyppigste ikke-utleverte e-reseptene registrert i kjernejournal i tidsrommet 1.3.2016–1.3.2018, sortert etter relativ hyppighet.

    Preparat

    Totalt antall e-resepter

    Resepter uten utleveringer

    % uavhentet

    Glukagon

    21 699

    10 621

    49

    Laktulose

    52 222

    21 339

    41

    Vareniklin

    60 585

    22 208

    37

    Lokalanestetika, kombinasjoner (krem/salver)

    11 077

    4 039

    36

    Ferroglysinsulfat

    27 412

    9 986

    36

    Alginsyre

    12 182

    4 356

    36

    Ekspektorantia, kombinasjoner

    13 706

    4 851

    35

    Natriumpikosulfat

    31 469

    10 817

    34

    Ispaghula

    13 191

    4 456

    34

    Ferrosulfat

    18 341

    56 447

    32

    Tabell 2

    De ti hyppigste ikke-utleverte e-reseptene registrert i kjernejournal i tidsrommet 1.3.2016–1.3.2018, sortert etter absolutte tall.

    Preparat

    Totalt antall e-resepter

    Resepter uten utleveringer

    % uavhentet

    Paracetamol

    1 498 104

    211 662

    14

    Salbutamol

    812 079

    129 049

    16

    Diklofenak

    816 181

    121 660

    15

    Cetirizin

    719 413

    102 548

    14

    Kolekalsiferol (vitamin D3)

    372 579

    91 387

    25

    Pantoprazol

    697 468

    89 849

    13

    Metoprolol

    837 688

    86 078

    10

    Desloratadin

    607 788

    85 036

    14

    Tramadol

    959 584

    82 408

    9

    Levotyroksinnatrium

    722 340

    80 953

    11

    Gruppene med lavest andel ikke-utleverte resepter tilhørte z-hypnotika, zopiklon og zolpidem, begge med 4 % ikke-utleverte resepter.

    Blant alle typer antibiotika ble gjennomsnittlig 9,6 % (standardavvik 1,6 %) av reseptene ikke hentet. Metenamin var det antibiotiske preparatet som hadde høyest andel ikke-avhentede resepter, 13 %.

    Diskusjon

    Diskusjon

    I perioden 1.3.2016–1.3.2018 ble 12 % av alle e-resepter registrert i kjernejournal ikke hentet ut på apotekene. Hvorfor blir ikke resepter hentet ut? Denne studien gir ingen sikre svar på dette spørsmålet, men tallene antyder noen faktorer som kan være årsaken.

    Mange av legemidlene på reseptene som ikke hentes ut, kan kjøpes uten resept. Det er sannsynlig at pasientene – til tross for høyere pris i en del tilfeller – velger reseptfritt alternativ i stedet for å løse inn resepten.

    Den andre gruppen som peker seg ut, er anfalls- og behovsmedikamenter. Her er det nok en del som ønsker å ha en resept «i beredskap», men som likevel ikke løser inn resepten før den utløper.

    Noen pasienter autoseponerer legemidler og henter dermed ikke ut på resepten, og noen ganger får pasienten beskjed av lege om å slutte med et legemiddel uten at e-resepten tilbakekalles.

    Mangelfull medikamentetterlevelse er en annen mulig årsak.Det er en kjent sak at noen pasienter ikke følger opp legens anbefalinger om bruk av legemidler. I en dansk studie fra 2014 fant man at 9,3 % av pasientene som startet opp med en ny medikamentell behandling i allmennpraksis, ikke hentet ut legemidlene (1). I en lignende studie fra Island, der man sammenlignet antallet utskrevne e-resepter fra allmennleger med utleveringer, fant man at 6,2 % av reseptene ikke ble hentet ut (2).

    Men det er også noen mulige forklaringer som ligger hos forskriver.

    Forvaltningsavdelingen for e-resept har studert kvaliteten i den nasjonale databasen Reseptformidleren og funnet at ca. 15 % av pasientene har doble resepter her (3). I en del tilfeller er dette selvsagt korrekt, men dette kan også forekomme ved at behandler endrer en legemiddelbehandling og sender ny e-resept til databasen uten å tilbakekalle den gamle. Dermed blir det liggende en fortsatt gyldig e-resept med gammel dosering som pasienten ikke skal bruke. Det kan ikke utelukkes at en del av de reseptene som i denne undersøkelsen fremkommer som ikke utleverte, er slike doble resepter.

    En annen mulig årsak til ikke-utleverte e-resepter er bruk av papirmultidose. Når pasienter går over til multidose, sendes et ordinasjonsark til apoteket. Dette ordinasjonsarket fungerer som en papirresept i inntil ett år. Man har i kjernejournal sett at mange leger likevel lager e-resepter på de legemidlene som pakkes i multidose. Siden apoteket utleverer på bakgrunn av papirrekvisisjonen, blir e-reseptene stående som ikke-utlevert. Det er sannsynlig at en del av de e-reseptene som fremkommer i denne studien, er slike multidoselegemidler.

    Begrensninger

    Begrensninger

    Siden kjernejournal ikke var fullt utbredt før våren 2017, utgjør utvalget ikke 100 % av de e-reseptene som ble skrevet ut i denne perioden. Det er likevel ikke grunn til å tro at det relative forholdet mellom utskrevne og ikke-utleverte resepter påvirkes i vesentlig grad av dette. Kjernejournal var tatt i bruk i alle helseregioner på dette tidspunktet, men det var spredte områder både nord, sør og øst som fortsatt ikke hadde startet opp. Andelen papirresepter i samme periode utgjør i overkant av 10 % av det totale antallet resepter. Denne vurderingen gjelder kun e-resepter, men det er vanskelig å tro at forholdet er vesentlig annerledes for papirresepter.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media