Les mer om

Artikkel

Koronaviruset kjenner ingen grenser

Det nye koronaviruset sars-CoV-2 har endret Norge og verden. I alle verdensdeler har myndighetene påbudt eller bedt folk om å holde seg hjemme, holde avstand til hverandre og vaske hendene ofte. Slike anbefalinger er vanskelig å følge i overbefolkete flyktningleirer.

Sykdommen covid-19 gir få og milde symptomer hos de fleste, også hos barn, men er dødelig for mange i risikogruppene, dvs. eldre og personer med alvorlig sykdom og svakt immunforsvar. 12.3.2020 kom meldingen fra Ullevål sykehus om det første dødsfallet som følge av covid-19 i Norge: en mann i begynnelsen av 90-årene og sprek for alderen inntil han ble akutt syk og innlagt pga. feber og tørrhoste.

Leder: Koronaviruset kjenner ingen grenser
Debattartikkel: Covid-19 – mildt forløp hos barn
Debattartikkel: Akutt syke eldre i koronaens tid
Debattartikkel: Nyfødte bør være hos mor, også hvis mor har covid-19
Debattartikkel: Hemofagocytisk lymfohistiocytose ved covid-19?
Noe å lære av: En mann i 90-årene med feber og tørrhoste
Personlige opplevelser: Covid-19: Tanker fra en bekymret mor

Simuleringsmodeller ved epidemier

Ingen er i stand til å tenke igjennom alle mulige utfall av en epidemi. En simuleringsmodell matet med data om utallige faktorer, individer og mulige forutsetninger kan hjelpe epidemiologer til å gjøre antakelser om forløpet av en epidemi. Datagrunnlaget er ofte usikkert. Derfor kan ingen simuleringer forutsi sikkert hva som vil skje. Likevel er slike modeller nyttige for at samfunnet skal kunne forberede seg på ulike scenarioer og planlegge endringer i helsevesen og øvrige samfunnssektorer.

Kronikk: Covid-19: simuleringsmodeller ved epidemier

Da spanskesyken kom til Andøya

«Det var et sørgelig syn som møtte mig. I alle lugarer laa syke – enkelte riktig daarlige ogsaa.» 21. juli 1918 hadde dampskipet DS Andenæs lagt til kai i Andenes på Andøya, og kommunelegen, dr. Christian Fredrik Rossow, ble tilkalt fordi skipet «var fuldt opp av syge om bord». Dagen etter kunne dr. Rossow melde fra om de første pasientene med spanskesyke på øya. Hans øyevitnebeskrivelser, samlet i en håndskrevet bok som han etterlot seg til familien, er et tidsdokument som har klare likhetstrekk med dagens covid-19-pandemi. Smittespredningen og de anbefalte smittetiltakene er påfallende like.

Essay: Da spanskesyken kom til Andøya

Anbefalte artikler