Hvor lenge skal vi diskriminere mot gutter i HPV-vaksinering?

Sykdomsbyrde

Vi vil trekke frem to eksempler som betydelig styrker grunnlaget for innhentingsvaksinasjon av menn. Mens insidensen av livmorhalskreft, den vanligste HPV-relaterte kreftformen hos kvinner, har vært fallende i flere tiår, har HPV-relatert munnsvelgkreft hos menn vært jevnt stigende (3). I land med organisert livmorhalsscreening vil insidensen av HPV-relatert kreft hos menn overstige tilsvarende kreft hos kvinner (3). I Norge har vi sett samme utvikling, men kurvene har ikke krysset – ennå (4). Med forbedret HPV-basert screening som nå implementeres i hele landet, er det grunn til å tro at insidensen av livmorhalskreft vil reduseres ytterligere.

Vi er enige med dem som mener vaksiner er moderne medisins største triumf. Men for at de skal fungere, må vi bruke dem

Et annet eksempel: Risikoen for analkreft hos menn som har sex med menn (MSM) er minst dobbelt så høy som risikoen for livmorhalskreft i en uscreenet populasjon, og cirka fire ganger høyere enn risikoen for livmorhalskreft i Norge (5). Hos menn som har sex med menn som også er hiv-positive, er risikoen om lag 20 ganger høyere (5). Analkreft har samme forløp som livmorhalskreft, med mangeårige forstadier i forkant av utvikling av invasiv kreft, men screening krever store ressurser, og det er ennå ikke etablert konsensus i emnet (6).

Et annet viktig poeng med vaksinasjon er at serokonversjon målt to år etter en gjennomgått HPV-infeksjon er meget lav, og lavere hos menn (10 %) enn kvinner (20 %) (7). Det viser at risikoen for reinfeksjon med samme HPV-type foreligger (7). Til sammenligning er tilsvarende serokonversjon etter vaksinasjon over 95 %.