Kristoffer Brodwall Om forfatteren
Artikkel

Nasjonale program med medikamentell massebehandling reduserer forekomsten av schistosomiasis.

Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix

Schistosoma er en slekt parasitter som kan sette seg i tarmen (S. mansoni) eller urinveiene (S. haematobium) hos mennesker. Parasittenes egg skilles ut med avføring eller urin og har et mellomstadium i ferskvannssnegler, før de infiserer nye mennesker gjennom huden. Globalt er mer enn 140 millioner mennesker rammet, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Schistosomiasis kan gi feber, anemi, dårlig vekst og irreversibel organskade.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har ambisjon om å utrydde schistosomiasis innen 2025, og status for dette prosjektet er nylig evaluert (1). Den anbefalte intervensjonen er regelmessig massebehandling med prazikvantel. Dette legemidlet gis til skolebarn i 5–15 års alder, siden den aldersgruppen har høyest infeksjonsbyrde og dessuten er lett å nå gjennom skolene. Den lokale forekomsten av schistosomiasis bestemmer hyppigheten av massebehandlingen: I områder der mindre enn 10 % av befolkningen er smittet, gis massebehandling hvert 3. år, der 10–49 % er smittet, gis behandlingen hvert 2. år, og der over 50 % er smittet, gis behandlingen årlig.

Den aktuelle studien baserer seg på data fra nasjonale kontrollprogram i ni land. Disse landene innførte sine kontrollprogram på forskjellige tidspunkter i perioden 2003–12. Ved oppstart varierte forekomsten av S. mansoni fra 2 % til 45 % og forekomsten av S. haematobium fra 10 % til 82 %. Til tross for denne variasjonen oppnådde alle landene med unntak av Niger det delmålet som WHO definerer som kontroll, dvs. en forekomst på mindre enn 5 %, allerede etter én behandlingsrunde. I tre land oppnådde man etter tre behandlingsrunder det WHO definerer som eliminasjon, dvs. en forekomst på mindre enn 1 % i befolkningen.

Anbefalte artikler