Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin?

Kashif Waqar Faiz Om forfatteren
Artikkel

Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det?

Persontilpasset medisin defineres av Helsedirektoratet som «forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte». Presisjonsmedisin og stratifisert medisin er angitt som synonymer (1).

Skreddersydd behandling

Hvis man ser bredt på det, har medisinsk behandling alltid vært persontilpasset, med målrettet diagnostikk og behandling avhengig av blant annet alder, kjønn, komorbiditet, kroppsvekt, pasientens preferanser og legemiddelinteraksjoner. Det nye er at resultater fra molekylærbiologi og genetisk testing også brukes til å skreddersy behandling for den enkelte, derav persontilpasningen i persontilpasset medisin (2).

Søk i Nasjonalbibliotekets digitale samling (bokhylla.no) gir treff på «persontilpasset medisin» siden 2011, mens «presisjonsmedisin» dukker opp i 2015. Persontilpasset medisin er altså det eldste uttrykket og gir flest treff i både bokhylla.no og Tidsskriftets nettutgave.

Precision Medicine Initiative

På engelsk gjenfinnes de samme uttrykkene. I en oversiktsartikkel står det at første publikasjon med precision medicine kom i 1997, og at personalized medicine kom i 1999 (3). På engelsk finnes også andre beslektede uttrykk: personalized healthcare, individualized medicine og P4 medicine (predictive, preventive, personalized og participatory).

I USA har National Research Council uttrykt bekymring for at personalized medicine kan misforstås slik at man tror at det kan utvikles en unik behandling for hver enkelt pasient, noe som ikke er tilfelle (4). Rådet anbefalte allerede i 2011 at precision medicine bør brukes om medisinsk behandling som vil være mest mulig effektiv for den enkelte pasient basert på genetiske, miljømessige og livsstilsavhengige faktorer (4). I praksis ligger presisjonsnivået på subgruppenivå, og ikke individnivå (2, 4). I tråd med dette lanserte president Obama det nasjonale Precision Medicine Initiative i 2015 (2, 5, 6).

I vitenskapelige miljøer virker bruken å ha gått i favør av presisjonsmedisin, men begge uttrykkene får over 1 000 treff årlig i PubMed de siste årene (figur 1). Det at det finnes flere uttrykk om samme tema, og hvilket uttrykk som bør brukes, diskuteres også internasjonalt (79).

Figur 1 Antall treff i PubMed fra hvert år i perioden 2009–18 etter søk på «personalized medicine», «precision medicine» og «stratified medicine».

Svensk, dansk og norsk

I Sverige er precisionsmedicin mest brukt (10), men både individualiserad medicin, personaliserad medicin og individanpassad medicin er i bruk. I den danske nasjonale strategien brukes personlig medicin, men det nevnes også alternativer som præcisionsmedicin, skræddersyet medicin og målrettet behandling (11). I den norske nasjonale strategien fra 2016 blir persontilpasset medisin brukt uten nærmere problematisering (1), noe som kan vitne om lavt refleksjonsnivå rundt begrepsbruken.

Konklusjon

Internasjonalt ser det ut til at man går i retning av presisjonsmedisin framfor persontilpasset medisin. Men flere uttrykk er i omløp: persontilpasset, individualisert, individtilpasset, personlig, stratifisert og skreddersydd medisin, presisjonsmedisin, P4-medisin, målrettet behandling og kanskje enda flere. Alle er flertydige og har uklare definisjoner, og det er ikke åpenbart hvilket som bør foretrekkes.

Anbefalte artikler