Artikkel
Slik går det når verdens mest folkerike land endrer fødselspolitikk.
Foto: Patty Chen / NTB Scanpix
Da Kina mot slutten av 1970-årene nærmet seg én milliard innbyggere, forbød kommunistpartiet under ledelse av Deng Xiaoping folk å få mer enn ett barn. Dette var den såkalte ettbarnspolitikken. Fra 2016 førte redusert befolkningsvekst og en aldrende befolkning til at den politiske ledelsen endret kurs: Nå kan kinesere få to barn.
I en ny studie publisert i BMJ undersøkte forfatterne hvordan den nye politikken har påvirket fødselsraten (1) . Fra januar 2014 til desember 2017 ble det registrert 67,8 millioner fødsler. Antall ekstra fødsler som følge av den nye tobarnspolitikken ble estimert til 5,4 millioner (95 % KI 4,34–6,46). Andel flergangsfødsler, som i utgangspunktet var 46,4 % per måned, økte med drøyt ni prosentpoeng til 55,5 %. Dermed overskred antall flergangsfødsler antall førstegangsfødsler i studieperioden, en utvikling som antas å være et resultat av innføringen av tobarnspolitikken. Andel mødre over 35 år økte med knapt seks prosentpoeng. Det var ingen økning i andel premature fødsler. Andel keisersnitt hos førstegangsfødende sank noe, fra 39,6 % til 36,6 %, mens andelen blant flergangsfødende steg fra 39,7 % 40,9 %.