Kristoffer Brodwall Om forfatteren

For å begrense uheldige helseeffekter har WHO et mål om redusert alkoholinntak, men det globale inntaket øker.

Illustrasjon: Jan Richter / NTB Scanpix

Alkoholinntak er en viktig risikofaktor for funksjonstap og død. Risikoøkningene for de enkelte sykdommene er små, men alkohol har uheldige effekter på så mange tilstander at resultatet for folkehelsen blir betydelig. Et av utviklingsmålene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er at skadelig alkoholbruk skal reduseres med 10 % innen 2025.

En ny studie har kartlagt alkoholforbruket globalt, regionalt og over tid (1). Studien baserte seg på indikatorer på alkoholforbruk hos voksne i 189 land for perioden 1990–2017. Indikatorene stammer bl.a. fra en stor database basert på avgifter, import og eksport, og fra salg og spørreundersøkelser.

For verden totalt økte alkoholinntaket fra 1990 til 2017 fra 5,9 til 6,5 liter per person per år, og det antas å øke ytterligere til 7,6 liter innen 2030. Andelen totalavholdende sank fra 46 til 43 %. Andelen personer som regelmessig drikker noe alkohol («current drinkers») steg fra 45 til 47 %, og andelen personer med episodisk stort alkoholinntak steg fra 20 til 23 %.

Alkoholforbruket var klart høyest i Europa, særlig i Sentral- og Øst-Europa, der inntaket var på over 12 liter per person per år i mange land. Men Europa var også regionen der inntaket gikk mest ned. Økningen i inntak var størst i Sørøst-Asia og stillehavsregionen. Mye av økningen i alkoholforbruket i land som Kina og India kan forklares med økonomisk vekst, noe som gjør at flere har råd til alkohol.

Studien tyder på at WHOs målsetting om redusert forbruk av alkohol og mindre alkoholrelatert uhelse sannsynligvis ikke vil bli nådd.

1

Manthey J, Shield KD, Rylett M et al. Global alcohol exposure between 1990 and 2017 and forecasts until 2030: a modelling study. Lancet 2019; 393: 2493–502. [PubMed][CrossRef]

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler