God, men trenger vi den?

Marit Hafting Om forfatteren

Per Hove Thomsen, Charlotte Ulrikka Rask, Niels Bilenberg, red.

Børne- og ungdomspsykiatri

4. utg. 375 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2019. Pris DKK 480

ISBN 978-87-93590-33-5

Den fjerde utgaven av Børne- og ungdomspsykiatri er resultat av en dugnad blant 34 solide danske fagfolk, i hovedsak barne- og ungdomspsykiatere.

Målgruppen er først og fremst medisinstudenter, men boken er også tenkt som oppslagsbok for ferdige leger og fagfolk som har kontakt med barn og unge med psykiske vansker, som psykologer, sosialarbeidere og lærere. Ut fra min vurdering bør enhver barne- og ungdomspsykiatrisk enhet ha et oversiktsverk av dette omfanget stående som en felles medisinskfaglig plattform for de ansatte av ulike profesjoner.

Etter innledende kapitler om undersøkelse, diagnostikk, årsaksforhold og omtale av psykiske helseproblemer de første tre leveårene, følger 15 kapitler om de ulike diagnosegruppene i faget klassifisert ut fra ICD-10. Forfatterne begrunner valget av ICD-10 med at implementering av ICD-11 antakelig er atskillige år fram i tid i Danmark. Disse kapitlene er grundige nok som basiskunnskap for medisinstudenter og ledsaget av gjenkjennelige kasuistikker. Boken avsluttes med omtale av psykofarmakologisk behandling av barn og unge, andre behandlingsformer, tidlig intervensjon og i tillegg lovgivning, misbruk og et nyttig kapittel om søvn.

Som andre oversiktsverk om barn- og unges psykiske helse legger denne boken lite vekt på nyere dokumentert kunnskap om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykologisk utvikling hos barn og unge. Dette er godt dokumentert, også ut fra norske forhold (1) og nedfelt i offentlige utredninger (2, 3). Kunnskap om hvordan foreldrenes utdanning og inntekt har betydning for barn og unge bør bidra både i samfunnsutviklingen og utformingen av tjenester rettet mot barn, unge og deres familier.

Dette til tross kan boken trygt anbefales. Men trenger vi den i Norge? Den dekker samme feltet som den norske Lærebok i barnepsykiatri (4) som kom i ny og revidert utgave i 2015. Thomsen og medarbeideres bok beskriver danske forhold rundt organisering, henvisningsrutiner og lovverk som på flere områder skiller seg fra de norske. Disse områdene har den norske læreboken dekket grundig i Del V – «Tjenestetilbud for barn og ungdom med psykiske vansker». Som oversiktsverk til min barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk ville jeg valgt den norske læreboka, og jeg ville rådet våre samarbeidspartnere i førstelinjen til å gjøre det samme.

1

Bøe T, Øverland S, Lundervold AJ et al. Socioeconomic status and children’s mental health: results from the Bergen Child Study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2012; 47: 1557–66. [PubMed][CrossRef]

2

Skogen JC, Smith ORF, Aarø LE et al. Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkeheletiltak. En kunnskapsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. https://www.fhi.no/publ/2018/barn-og-unges-psykiske-helse-forebyggende-og-helsefremmende-folkehelsetilta/ (25.3.2019).

3

Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Rapport IS-2412. Oslo: Helsedirektoratet, 2015. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sosiookonomisk-status-og-barn-og-unges-psykologiske-utvikling (25.3.2019).

4

Grøholt B, Garløv I, Weidle B et al. Lærebok i barnepsykiatri. 5. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2015.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler