Øyvind Stople Sivertsen Om forfatteren

Simon Francis Thomsen, Andreas Pihl, Muhammad Sabbah et al. red

Dermato-venerologiske cases

272 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2018. Pris DKK 250

ISBN 978-87-628-1856-9

Hud er et visuelt fag. Man må se en hudlidelse for å kunne stille en diagnose.

Det krever trening å oversette visuelle inntrykk til språklige uttrykk – noe som er helt essensielt når man skal kommunisere om en hudlesjon med en kollega.

Samtidig er det krevende å forstå hvordan en lesjon ser ut dersom man ikke har sett en tilsvarende før. Og det kan være vanskelig å huske forskjellen på nokså likeartede lesjoner, særlig når det er lenge siden sist.

Forfatterne av Dermato-venerologiske cases har laget en hendig bok. Og tittelen lyver ikke: Dette er en samling av dermato-venerologiske kasuistikker. Det er 61 av dem i boken, som er skrevet på dansk.

Leseren får presentert et eller flere bilder av en hudlesjon på høyre side. Bildet er ledsaget av kort informasjon om pasienten. Under bildet stilles syv spørsmål, der man blant annet blir bedt om å beskrive hudforandringene, gi en definisjon og klassifisering av sykdommen, samt fortelle om utredning, epidemiologi og behandlingsprinsipper. Man blir også bedt om å tenke over differensialdiagnoser. Når man så blar over til neste dobbeltside, gis det svar på disse spørsmålene. I de fleste kasuistikkene forklares lesjonene med hjelp av piler og/eller supplerende bildemateriale.

Foruten å bli tvunget til å beskrive bildene, er «gullet» i denne boken etter min mening den svært informative og gjennomtenkte delen om differensialdiagnoser. Her er det fotografier av hudlesjoner som ligner på den kasuistikken omhandler, samt 3–5 linjer om disse tilstandene. Slik kan en enkelt bli minnet på hovedforskjellen mellom rosacea og polymorft lysutslett, mellom lichen simplex chronicus, lichen planus og nummulat eksem eller pityriasis versicolor og vitiligo.

Boken tar ikke mål av seg å være et oppslagsverk. Det har ikke lykkes meg å få tak i noe system over hvordan kasuistikkene er plassert i boken – det virker helt tilfeldig. Det er derfor noe krevende å skulle gjenfinne et godt bilde av en hudlidelse en gjerne skulle bli minnet på hvordan så ut. Boken har heller ikke noe register over de ulike hudlidelsene som er presentert – muligens er dette av pedagogiske hensyn? Jeg skulle likevel ønske meg dette, slik at man i tillegg til å bruke denne gode boken som eksamenstrening eller til oppfriskning av kunnskap for allmennpraktikere og sykehusleger også kunne slå opp i den mellom konsultasjoner i en travel hverdag.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler