Dyptpløyende om medisinens mål og utdanning

Per Brodal Om forfatteren
Artikkel

J. Donald Boudreau, Eric Cassell, Abraham Fuks

Physicianship and the rebirth of medical education

362 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2018. Pris GBP 49

ISBN 978-0-19-937081-8

Boken begynner med en drøfting av hva som er en leges sentrale oppgaver og fortsetter med beskrivelse av en ny plan for legestudiet. Forfatterne hevder at moderne medisin svikter sin hovedoppgave. Den er, hevder forfatterne, å hjelpe mennesker til å leve i henhold til sine viktigste verdier og mål. Forfatterne spør hvorfor et slikt syn på medisinen fortsatt ikke avspeiler seg i legeutdanningene og gir følgende kortsvar: «We believe the answer lies in the fact that diseases, rather than the persons with diseases, have been the focus of medicine, medical doctors and medical educators». I de to første delene utdypes og begrunnes denne påstanden.

I første del diskuteres begreper om helse og sykdom, mål for en leges arbeid, begrepet «pasientsentrert», lege-pasient-forholdet og hva som kjennetegner en god lege. «Pasientsentrert» mener forfatterne er blitt et politisk og administrativt slagord med liten basis i klinisk praksis.

Hvordan subjektivitet forstås (og misforstås) i medisinen, omhandles i del 2. Leseren får en gjennomgang av utviklingen av medisinsk utdanning gjennom 200 år, med mange referanser til William Osler og hans banebrytende syn på klinisk undervisning. Forfatterne mener at selv om kompetansemål har en plass i medisinsk utdanning, har de «..difficulty conceiving of medical schools as institutions focused on equipping students with assemblages of competencies.». De understreker også at «bedside teaching» bør erstattes med «teaching where the patient is» og argumenterer overbevisende for at dette ikke kan erstattes av andre former for klinisk opplæring.

Del 3 omhandler i ganske stor detalj en ny studieplan som bygger på erfaringer fra McGill University i Montreal (alle de tre forfatterne har tilknytning der). Her er det mye inspirasjon og konkrete løsninger å hente for dem som er involvert i studieplanarbeid.

Boken kan anbefales alle med interesse for medisinsk utdanning. I disse tider hvor ordet «produksjon» brukes uten blygsel om pasientrelatert arbeid, er den en viktig kilde til refleksjon og nytenkning. Den har utvilsomt også noe viktig å si til alle leger og legestudenter. Men for dem uten spesiell interesse for studieplaner, ville jeg heller anbefale Eric Cassells siste to bøker (1, 2).

Anbefalte artikler