Prosjektets nestor
Ethvert prosjekt må ha en drivkraft, og en leder. Prosjektet med medikamentell abort trengte virkelig en med pågangsmot. I 2008 ble forslaget om prøveprosjektet initiert av Praktiserende spesialisters landsforening på årsmøtet i Norsk gynekologisk forening. I 2017 ble prosjektet avsluttet.
– Vi som er avtalespesialisert er en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Ettersom sykehusene hadde gjort seg gode erfaringer med hjemmeabort, mente vi det burde ligge vel til rette for samme behandling hos oss, forteller Runa Sigrid Aabø som den gang satt i styret på vegne av Praktiserende spesialisters landsforening.
Det var stor interesse for prosjektet på årsmøtet, og dermed gikk styret videre med saken.
Prosjektet ble oppført i statsbudsjettet for 2011, og Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra departementet å igangsette arbeidet i samarbeid med Norsk gynekologisk forening. Sammen med Ole Erik Iversen, Mette Løkeland og representanter fra Helsedirektoratet brettet Aabø opp ermene.
– Det var mange ting som måtte på plass. I abortloven står det at avbrudd av svangerskap inntil 12. uke skal gjøres i «sykehus eller annen institusjon» som fylkesmannen har godkjent. Vi fikk etter hvert avklart at avtalespesialister kunne betraktes som «annen institusjon».
– Men dette tok tid?
– Ja, dette tok veldig land tid. Både det og forskriftsendring i legemiddelloven om forskriving av abortlegemidler samt forskriftsendring om rapportering til abortregisteret hvor vi fikk unntak fra å rapportere elektronisk – og dermed kunne sende papirrapporter, forklarer Aabø.
Finansieringen måtte hentes fra det allerede eksisterende helsebudsjettet.
– Da måtte helseforetakene kobles inn, og de hadde i utgangspunktet ikke vært involvert i eller etterspurt dette prosjektet. Vi fikk etter hvert med oss Helse Sør-Øst og Helse Vest og startet opp i 2015. Ni gynekologer deltok, tre i Oslo, to Akershus, to i Bergen og to i Stavanger, forteller hun.
Blant dem var Aabø selv og hennes kontorkollega i Sandvika, Oskar Johan Skår, som under intervjuet titter innom pauserommet og roser: – Du vet at det er Runa som er grunnen til at dette prosjektet har blitt gjennomført, sant? Hun har virkelig vært primus motor, og det har krevdes hardt arbeid. Det må jeg poengtere.