Ambulant akutteam i psykisk helsevern

Forebygges innleggelser?

Årlige rater for akuttinnleggelser ved Jæren DPS korrigert for befolkningstilvekst viser at det er tvilsomt om ambulante akutteam i vesentlig grad har forebygd akuttinnleggelser. Flere forhold taler for at ambisjonene om akutteamenes portvaktfunksjon for akuttavdelingene bør nedtones. Det er ressurskrevende med hensyn på akutteamenes spesialistbemanning, og hjemmebehandling er heller ikke uten videre i tråd med pasienters og pårørendes ønsker. I tillegg kan det stilles spørsmål ved forsvarlighet og ansvarsforhold ved hjemmebehandling.

Vår erfaring er at fastleger og legevakt har et godt faglig skjønn og høy terskel for å henvise pasienter til innleggelse i psykiatrisk institusjon. Om lag halvparten av akuttinnleggelsene gjelder spørsmålet om selvmordsrisiko. Det er grunn til senke forventningene om å bidra vesentlig til færre innleggelser generelt og til færre tvangsinnleggelser spesielt. Akutteamet disponerer ikke egne krisesenger, noe som ville binde personellressurser på bekostning av ambulant aktivitet. Den tette relasjonen til akuttavdelingen gjør at akutteamet utad oppfattes som spesialisthelsetjenestens forlengede arm ut i samfunnet (ramme 2).

Den viktigste funksjonen for de ambulante akutteamene er å senke terskelen for å oppsøke hjelp og å forkorte responstiden ved et bredt spekter av psykiske kriser. Rask og uformell tilgang er høyt verdsatt og har bidratt vesentlig til å bedre psykiatriens omdømme. Dette stadfestes ved måling av behandlingsutfall og pasienttilfredshet i en fersk, landsomfattende studie (3). Holdningsendringen som skjedde hos fastlegene i vårt område, kan tolkes slik at betydningen av lett tilgang og hurtig hjelp trumfer behovet for spesialistkompetanse.

En vesentlig innvending vil være at akutteam som følger vår praksis, i for stor grad spiser seg inn på kommunehelsetjenestens område. Vår erfaring er at førstelinjetjenesten verdsetter akutteamet som en fleksibel og lett tilgjengelig samarbeidspartner.