Den første sprøyten
En bekjent i treningsmiljøet satte den første sprøyten på meg. Jeg turte ikke å gjøre det selv. Jeg hadde svært begrenset kunnskap om steroider, både hva gjaldt preparatvalg, styrke, effekt og bivirkninger. Jeg stolte derfor blindt på den informasjonen jeg fikk av ham som solgte meg varene. Jeg kjøpte nye ampuller med anabole steroider og injiserte det selv, til tross for at jeg ikke hadde fått noen opplæring. De anabole steroidene bidro til at jeg fikk hardere og større muskler, mindre fett og synlige blodårer. Fra å være innadvendt og tilbaketrukket gikk jeg til å bli utadvendt og omgjengelig. Den vonde skamfølelsen bleknet. Jeg var ikke lenger engstelig og usikker, men uredd og selvsikker. Det lave energinivået og tiltaksløsheten forsvant og ble erstattet med stor handlekraft og et veldig høyt energinivå. Da jeg sultet meg, opplevde jeg liten eller ingen glede under samleiet. Steroidbruken ga meg sterk seksualdrift, jeg var kåt mer eller mindre hele tiden.
Livet handlet om kropp, mat og trening 24 timer i døgnet. Jeg ble svært selvopptatt, fikk kortere lunte og brydde meg lite om andre. Bruken av doping eskalerte i løpet av et halvt år, og jeg gikk over til andre preparater for å få enda større effekt. Fra da av brukte jeg steroider kontinuerlig, uten pauser. Jeg rådførte meg ikke med noen. Kroppen ble mitt eget laboratorium.
Jeg hadde utviklet et forvrengt kroppsbilde og visste ikke lenger hva en pen kropp var. Jeg burde fått en solid nedtur, men den enorme følelsen av velvære og den kunstige selvtilliten førte til at jeg ikke lenger brydde meg om maskuliniseringen av kroppen, som dypere stemme, fet hud, fett hår og klitorishypertrofi. Dagene besto av kroppsbygging, anabole steroider, relativt mye sex, partydop og søvn. Jeg følte meg udødelig og uovervinnelig. Livet hadde aldri vært bedre å leve.