Prediktiv verdi av kardiovaskulære biomarkører hos intensivpasienter

Proteiner assosiert med kardiovaskulær sykdom gir prognostisk tilleggsinformasjon hos pasienter med hjertestans og akutt respirasjonssvikt.

Pasienter med hjertestans og akutt respirasjonssvikt har høy dødelighet. Myokarddysfunksjon er en sentral bidragsyter til den dårlige prognosen. Måling av sirkulerende biomarkører kan bidra til å identifisere de med høyest risiko og hjelpe klinikere i vurdering og behandling av intensivpasienter.

I mitt doktorarbeid har jeg undersøkt om den etablerte hjertesviktmarkøren N-terminal pro-B-type natriuretisk peptid kan gi tilleggsinformasjon om prognosen til pasienter med hjertestans. For pasientene i den høyeste kvartilen av NT-proBNP-verdier, målt etter 24 timer, var 90-dagersmortaliteten 57 %, mot 13 % hos dem i den laveste kvartilen. Dette var statistisk signifikant, også når kjent komorbiditet ble tatt i betraktning.

Doktorarbeidet omfattet også forskning på en ny gruppe kardiovaskulære biomarkører: graninene secretoneurin og chromogranin B. I separate arbeider har jeg undersøkt den prognostiske verdien av disse biomarkørene hos pasienter med akutt respirasjonssvikt. Mine funn viser at de gir nyttig tilleggsinformasjon til både NT-proBNP og etablerte kliniske risikoskåringssystemer.

Mine funn indikerer at måling av kardiovaskulære biomarkører kan gi viktig informasjon om prognosen til kritisk syke pasienter, informasjon som kan hjelpe klinikeren til å skreddersy behandlingen for den enkelte pasient.