Artikkel
Eirik Madsen er en skarpsynt kollega. Noen ganger kan et mellomrom fra eller til bety noe.
Det er flere mulige dateringsmåter i norsk: de numeriske (4.5.2017, 4.5.17, 04.05.2017 eller 04.05.17) og den alfanumeriske (4. mai 2017) (1) . Madsens poeng er at når vi velger numerisk datering, skal det ikke være mellomrom mellom det siste punktumet (etter måneden) og før årstallet (2–4) . Det har han rett i.
Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Ifølge den autoritative boken Skriveregler av Finn-Erik Vinje, som er kommet i ni utgaver i årene 1973 – 2009, står det i flere av utgavene tidsuttrykk av typen 2.5. 2017, altså med mellomrom mellom måned og år. I de to seneste utgavene (2004 og 2009), derimot, er mellomrommet borte. Vi skal få rettet opp dette også i Tidsskriftets forfatterveiledning.
Vanskelig blir det først når vi skal skrive datoer på engelsk. Britene bruker samme mønster som oss, dagen først og så måneden, men i USA er det omvendt. I tillegg finnes det en internasjonal standard for datering, der man skriver totalt omvendt rekkefølge av den norske, altså 2017 – 05 – 04 for 4.5.2017. Språkrådet har imidlertid bestemt at vi skal holde oss til den vanlige rekkefølgen (5) og kun bruke den internasjonale varianten i tekniske sammenhenger, som ved utveksling av data, i kronologiske lister etc (6, 7) . Det er fornuftig. Det ville være fånyttes å innføre en ny skrivemåte på noe som er så innarbeidet som dateringspraksis.
Les spørsmålet: Datoformater i Tidsskriftet