Kardiale seneffekter etter kardiotoksisk behandling

Klaus Murbræch Om forfatteren

Hjerteskader etter behandling for lymfom er relativt vanlig. For utvalgte subgrupper med særlig økt risiko kan man overveie rutinemessig oppfølging for utvikling av hjerteskader.

Klaus Murbræch. Foto: Øystein Horgmo

Kreftoverlevere har ofte redusert livskvalitet som følge av seneffekter av selve kreftbehandlingen, og skader på hjertet er en fryktet komplikasjon. Dette gjelder særlig for lymfombehandling og til en viss grad for behandling av menn med testikkelkreft.

I mitt doktorarbeid har vi, som ledd i nasjonale etterundersøkelser, undersøkt forekomst og alvorlighetsgrad av hjerteskader etter behandling for lymfom med benmargstransplantasjon og behandling for ovarial germinalcellesvulst hos kvinner. Vi fant at en betydelig andel (42 %) av lymfomoverlevere hadde hjerteskader i en eller annen form, mens det blant overlevere etter ovarial germinalcellesvulst ikke var noen økt forekomst av hjerteskade.

Blant lymfomoverlevere hadde 11 % tegn på hjertesvikt (hovedsakelig mild form) og 22 % hadde klaffesykdom, og av disse var drøyt 3 % av alvorlig karakter. Vi identifiserte økt forekomst av moderat klaffesykdom også hos overlevere som kun hadde vært behandlet med cellegift uten samtidig stråling mot hjertet. Høydose stråling mot hjertet (> 30 Gy) og høyere doser antrasykliner (> 300 mg/m2) var assosiert med hjerteskader blant lymfomoverlevere.

Studien viser at lymfomoverlevere har økt risiko for hjerterelaterte seneffekter og at man bør ha lav terskel for å henvise disse pasientene til kardiologisk vurdering ved symptomer/funn som kan gi mistanke om hjertesykdom.

Disputas

Klaus Murbræch disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo 2. februar 2017. Tittelen på avhandlingen er Cardiovascular status in long term survivors of lymphomas and malignant ovarian germ cell tumors.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler