Overraskende interessant om turnusarbeid

Mats Kleivane Om forfatteren

Ingstad, Kari

Turnus som fremmer heltidskultur

223 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 349

ISBN 978-82-05-49034-5

Forfatterne er arbeidslivsforskere som gransker forholdet mellom turnusarbeid og del-/heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren, med det uttalte mål å fremme heltidsarbeid. Målgruppen må derfor være ledere og tillitsvalgte i institusjoner med turnusarbeidere.

Turnus som fremmer heltidskultur omhandler først og fremst sykepleiere, vernepleiere, omsorgsarbeidere og pleieassistenter. Legegruppen nevnes svært kort, og kun som sammenligningsgrunnlag med de øvrige gruppene. Som kjent er leger i hovedsak fulltidsarbeidere, og som dagarbeidere med vakttjeneste er vi ikke turnusarbeidere i bokens forstand.

Boken er delt i to deler med respektive seks og ni kapitler. Del 1 er bakgrunnsstoff, hvor det ses bakover i tid på den historiske utbredelsen av turnusarbeid, karrieremønstre og kjønnsroller. Den forklarer turnustekniske forhold som synes å ligge til hinder for heltidsstillinger, hvorfor disse har oppstått og hvorfor heltidskulturen er så vanskelig å oppnå. Turnusen er grunnsteinen i helsevesenets arbeidsliv, og kapitlene bør derfor utgjøre interessant lesning for de fleste som jobber i det. Spesielt kapitlet Bra arbeid for grepa damer er interessant, hvor konseptet «bra arbeid» kobles både til produktive arbeidsplasser og gode liv. Her ses turnus som et redskap som «kan optimaliseres slik at den bereder grunnen for bra arbeid».

Del 2 er den mer fremtidsrettede hoveddelen, og tar for seg ulike måter turnusarbeid kan organiseres på. Langvakter, vikarpool og forskjellige former for forhandlingsturnus er nøkkelord. Flere kapitler tilegnes detaljerte evalueringer av ulike turnusformer i omsorgsinstitusjoner, deriblant 3-3-modellen (3 dager med 12-timersarbeid fulgt av 3 dager fri i kontinuerlig, rullerende plan). Denne delen er betydelig mer tunglest, og fremstår langt mindre interessant for en tilfeldig leser enn for den som faktisk skal planlegge sine arbeidstageres arbeidstid.

Forfatterne trekker få konklusjoner, men understreker gjentatte ganger at de ansatte må involveres i endringsprosessene dersom de skal lykkes. Som de skriver: «God endringsledelse innebærer å kjenne organisasjonen man skal endre».

Overskriften gjenspeiles i at dette i utgangspunktet er tørre greier. Bokens første del klarer å fenge leseren på overraskende vis, med et innblikk i kollegers arbeidsform som setter vår egen i relieff. Samlet sett anbefales boken dog kun til de med spesiell interesse innenfor arbeidstidsplanlegging.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler