Klimaendringene skyter fart. Det truer den globale helsen – men gir også muligheter.
Foto: Einar Nilsen Året 2016 ga vår klode flere bekymringsfulle klimarekorder: Det ble det varmeste som noen gang er registrert, nivået av CO₂ i atmosfæren nådde nye rekorder og havnivåene har aldri vært høyere (1) .
Nå viser nye tall fra World Meteorological Organization (WMO) at ekstremene fortsetter (1) . I februar 2017 ble det bare i USA satt eller tangert over 11 000 varmerekorder, samtidig som Nord-Afrika og den arabiske halvøy hadde uvanlig kulde. Andelen CO₂ i atmosfæren fortsetter å øke. Og vinteren i Arktis har vært preget av varmt og fuktig vær, mens mengden sjøis i Antarktis aldri har vært mindre (1) . Utviklingen «utfordrer grensene for vår forståelse av klimasystemene. Vi er nå i virkelig ukjent terreng», uttalte David Carlson, direktør for WMOs klimaforskningsprogram (2) .
Helsekonsekvensene av klimaendringene blir tydeligere og tydeligere. Globale helseutfordringer som for bare få år siden var «mulige» og «fremtidige», er blitt reelle (3) . Ekstrem tørke og flom driver millioner på flukt og skaper matmangel, epidemier og mangel på elementære helsetjenester. Situasjonen er særlig desperat øst i Afrika, der ekstrem og langvarig tørke kombinert med krig og ustabile politiske forhold har skapt det FNs sjef for nødhjelp har kalt «den største humanitære krisen siden 1945» (4) . Og de akselererende klimaendringene vil kunne gjøre situasjonen verre i årene som kommer. UNICEF har beregnet at så mange som 600 millioner barn – ett av fire barn på kloden – vil leve i områder uten tilstrekkelig tilgang på vann i 2040 dersom ikke verdenssamfunnet tar kollektivt ansvar (5) . WHO forventer 250 000 dødsfall årlig i perioden 2030 – 50 på grunn av klimaassosiert underernæring, malaria, diareer og vannmangel (6) . Og nettopp effekten på helse og stabilitet i utviklingslandene er det som har fått Verdens økonomiske forum til å utrope klimaendringene til den største trusselen mot global stabilitet (6) .
Paris-avtalen er så langt verdenssamfunnets tydeligste svar på utfordringene (3) . Avtalen trådte i kraft i november 2016. Dette er den første klimaavtalen som er rettslig bindende og reelt forpliktende for alle land (7) . Men det gjenstår mye arbeid før avtalen er operativ. I løpet av 2017 skal det konkrete regelverket utarbeides, det gjelder blant annet nasjonale utslippsmål, finansiering, rapportering og tilpasning i de enkelte land (7) .
Klimaendringene kan for mange ennå fortone seg som fjerne og uhåndgripelige. Men helseutfordringene knyttet til et klima i rask endring er håndgripelige realiteter allerede nå. Det reflekteres også i flere multinasjonale initiativer for å takle de helseproblemene som kommer i kjølvannet av klimaendringene (8, 9) . For de virkemidlene som kan gi mindre markante klimaendringer, kan også gi bedre helse: Eksempelvis vil lavere bruk av fossilt brennstoff ha betydelige positive helseeffekter. Kull står for 40 % av verdens produksjon av elektrisitet og bidrar til over halvparten av verdens luftforurensning (9) . Overgang til renere energikilder vil ikke bare gi lavere CO₂-utslipp, men også ha betydelige helseeffekter grunnet reduksjon av blant annet hjerte- og lungesykdommer (9) . Bremsing i bruken av fossilt drivstoff og overgang til mer aktive former for persontransport vil på samme måte bidra til mindre livsstilssykdommer. Klimatiltak som høyere forbruk av plantebasert næring kan også forventes å gi substansielle positive helsegevinster (10) . Hvis klimaendringene blir mindre enn fryktet, vil det kunne frigjøre ressurser for utviklingsland – til bruk i investeringer for bedre helse (3, 6) .
En operativ Paris-avtale innen 2018 er et viktig skritt på veien til å minimere klimaendringene. Men kamp mot endringene er også en investering i bedret global helse. I 2015 kalte The Lancet s kommisjon en vellykket håndtering av klimaendringene «den største globale muligheten for bedre helse i dette århundret» (11) . Slik sett utgjør ikke klimaendringene bare en trussel. De er også en mulighet.