Gode historier om tilfriskning

Jørgen G. Bramness Om forfatteren

Landheim, Anne

Wiig, Frøy Lode

Brendbekken , Marit

Et bedre liv

Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer. 210 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 349

ISBN 978-82-05-48032-2

Dette er en etterlengtet utgivelse. Det skrives for lite om hvordan pasientene selv opplever tilfriskningen innen psykisk helsevern og rus- og avhengighetsbehandling. Hva var det som skulle til for dem? Hvordan var deres vei? Denne boken gir innsikt formidlet av dem som er aller best rustet til å formidle den, nemlig dem som selv har slitt. Gjennom 14 pasienthistorier får vi personlige fortellinger om hvordan problemene kom, hva problemene var og veien ut av dem. Dette er førstehåndkunnskap å lære av. Det er interessant å oppdage hvordan ulike behandlingsfilosofier ofte blir en integrert del av mange pasienters historie – lærdommen blir en del av det nye liv som bygges. Men aller best og mest slående blir historiene når de formidler personlige innsikter også utenom dette, gjerne i et mer personlig og ikke-profesjonalisert språk. Mer enn én gang i lesingen ble jeg rørt.

Et bedre liv henvender seg bredt – til brukere, pårørende, studenter, fagfolk og politikere. Pasienthistoriene utgjør den midtre delen av boken. Men den er også utstyrt med to akademiske innledningskapitler og åtte mer drøftende kapitler i tredje og siste del. Disse til sammen ti kapitlene er skrevet av i alt 16 ulike forfattere og medforfattere. Dette mangfoldet er ikke til hinder for en helhetlig fremstilling uten unødvendige gjentagelser.

Kapitlene om selve begrepet «recovery» er interessante, om enn noe forvirrende. Uten at forvirringen er forfatternes feil, illustrerer dette hvor vanskelig og mangslungent, for ikke å si underlig, begrepet er. Det brukes om enkle ting som «tilfriskning» eller «bedring», men det tar også opp i seg pasientens egne ressurser og evner til tilheling. Det virker videre som om begrepet ofte brukes om mangt og meget av det som er vondt og galt i dagens behandlingsvesen – som diagnoser, industribindinger, objektforklaringer og maktstruktrer. Ole Petter Aksheim illustrerer dette godt i sitt kapittel, der begrepet og dets bruk gjennomgås i detalj. Det er på denne bakgrunn godt at mange av forfatterne velger å bruke «tilfriskning» og «bedring» i stedet for det diffuse «recovery».

Helge Waal formidler med utgangspunkt i pasienthistoriene at selv om avhengighet og psykiske plager er altomfattende lidelser av lang varighet, så er de ikke skjebnebestemte, livslange dommer man ikke kan komme ut av. Lars Lien formidler godt hvordan man kan bruke dette i det daglige arbeidet som behandler. Gode bidragsytere skriver om selvhjelp generelt og bruk av denne tenkningen i førstelinjetjenesten. Men mest fremtredende og viktigst i boken er de 14 personlige beretningene om hvordan det i beste fall kan gå. Det finnes håp.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler