Akuttmottakssjargong

Kashif Waqar Faiz, Helga Skaare Om forfatterne

Fagspråk eller stammespråk? Her presenteres ord, uttrykk og forkortelser fra et akuttmottak.

Mandag morgen klokken 8. Seks pasienter er i akuttmottaket og 12 er allerede meldt. «Ak.appen på rom 9 kan gå til operasjon», sier turnuslegen, «B-grenisten tar den». Indremedisinsk primærvakt ser på listen. En 85 år gammel kvinne er innlagt med problemstillingen pnuvi. «Er hun stixet?» spør primærvakten. «Er på vei», svarer sykepleieren.

Ansvarshavende sykepleier utløser trombolysealarm. Teksten «Mulig trombolyse, ETA 10» lyser opp på Ascom’en. Nevrologisk primærvakt er på vei til rom 7, hvor epi-pasienten har begynt å krampe igjen.

En eldre mann kommer direkte i ambulanse. Han blir triagert etter MTS og får pri 2. «Han er dårlig. Pass på at han ikke dik’er», sier triagelegen. «Er han newset?» spør indremedisinsk primærvakt. «Ja da, og jeg har sirset ham også. Tatt blodprøver, venter på hvite», svarer sykepleieren. I merknadsfeltet i DIPS noteres PPV.

«Vi trenger hjelp med noen blodprøver, er det noen på kirorto-siden som kan hjelpe?» spør en annen sykepleier. Alle er opptatt.

Kolseren ligger på en båre og smiler. «Jeg tror mest på CRPitt. Han kan nok reise hjem snart», sier primærvakten. «Skal vi newse eller crewse kolsere?» spør en turnuslege. «Alle skal newses», er det kontante svaret, «Og BUK pewser».

«Det er fullt på Lunge, men han er vel en gim’er. Kan han plasseres på et annet sengeområde?» spør sykepleieren om en annen pasient. Primærvakten nikker. Stansalarmen går, og han løper sammen med resten av stansteamet til motsatt side av sykehuset.

Klokken er blitt 9. Nye pasienter blir triagert. Enda flere er meldt. Det er en vanlig mandag formiddag i akuttmottaket.

Kommentar

Fagspråk skal være presist og saklig og sikre effektiv kommunikasjon mellom fagfolk (1). Stammespråk er en internsjargong som brukes av en avgrenset gruppe som driver med det samme. Det har spesielle begreper med betydninger som kun gruppen forstår – og kan være identitetsskapende (1). Overnevnte eksempler med intern akuttmottakssjargong er en blanding av fagspråk og stammespråk. Mange av begrepene vil man for eksempel ikke kunne finne i medisinske ordbøker. I tabell 1 er det forklaringer.

Tabell 1  Eksempler på stammespråk

Ord/uttrykk

Forklaring

Ak.app

Akutt appendisitt

Ascom

Alarmsystem

B-grenist

Lege i grenspesialisering (B-gren)

BUK

Barne- og ungdomsklinikken

Å crewse

Fra CREWS (Chronic Respiratory Early Warning Score)

CRPitt

Forhøyet hurtig-CRP (C-reaktivt protein), men god allmenntilstand

Å dik’e

Å utvikle DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon)/forbrukskoagulopati

Epi

Epilepsi

ETA

Estimert tid til ankomst

En gim’er

En pasient i kategorien GIM (generell indremedisin)

Kirorto

Kirurgi-ortopedi

En kolser

En pasient med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Å krampe

Å ha pågående kramper

Lunge

Avdeling for lungesykdommer

MTS

Manchester Triage System

Å newse

Fra NEWS (National Early Warning Score)

Å pewse

Fra PEWS (Pediatric Early Warning Score)

Pnuvi

Pneumoni-UVI (urinveisinfeksjon)

PPV

Pårørende på venterom

Pri

Prioritet (1 – 5 etter Manchester Triage System (MTS))

Å sirse

Fra SIRS (systemisk inflammatorisk respons-syndrom, Systemic Inflammatory Response Syndrome)

Å stixe

Fra urinstiks

Triagelege

Lege i triage

Å triagere

Fra triage (hastegradsvurdering)

Overdreven bruk av substantiver kalles substantivsyke (2). Man bruker substantiver avledet fra verb eller adjektiver, for eksempel «å foreta en vurdering» istedenfor «å vurdere». Slike substantiver kalles verbalsubstantiver (3) og finnes spesielt i administrative og byråkratiske skriv.

En interessant observasjon er at akuttmottakssjargongen preges av det motsatte, nemlig at man bruker verb avledet av substantiver. Dette kan kalles verbsyke eller verbifisering, alternativt at man velger å verbe. En årsak til dette kan være at medisinsk fagspråk er mer handlingsorientert enn for eksempel juridisk fagspråk. I tillegg til verbifisering er akuttmottakssjargongen karakterisert av mange forkortelser/akronymer og sterk påvirkning fra engelsk.

Stammespråk, slik som i akuttmottaket, har noen fordeler. Det kan bidra til tidsbesparelse og felles forståelse. Men det er også ulemper. For eksempel vil stammespråk brukt i journalen ikke være forståelig for andre i behandlingskjeden, og det kan skape misforståelser og uklarheter.

1

Aanderud-Larsen SE. Statsspråk. Bladet for godt språk i staten 2013; nr. 1. www.sprakradet.no/upload/statssprak/Statsspr%C3%A5k%201%202013%20nett.pdf (9.3.2016).

3

Store norske leksikon. Verbalsubstantiv. https://snl.no/verbalsubstantiv%2Fgrammatikk (9.3.2016).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler