Akuttmottakssjargong

Språkspalten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Fagspråk eller stammespråk? Her presenteres ord, uttrykk og forkortelser fra et akuttmottak.

    Mandag morgen klokken 8. Seks pasienter er i akuttmottaket og 12 er allerede meldt. «Ak.appen på rom 9 kan gå til operasjon», sier turnuslegen, «B-grenisten tar den». Indremedisinsk primærvakt ser på listen. En 85 år gammel kvinne er innlagt med problemstillingen pnuvi. «Er hun stixet?» spør primærvakten. «Er på vei», svarer sykepleieren.

    Ansvarshavende sykepleier utløser trombolysealarm. Teksten «Mulig trombolyse, ETA 10» lyser opp på Ascom’en. Nevrologisk primærvakt er på vei til rom 7, hvor epi-pasienten har begynt å krampe igjen.

    En eldre mann kommer direkte i ambulanse. Han blir triagert etter MTS og får pri 2. «Han er dårlig. Pass på at han ikke dik’er», sier triagelegen. «Er han newset?» spør indremedisinsk primærvakt. «Ja da, og jeg har sirset ham også. Tatt blodprøver, venter på hvite», svarer sykepleieren. I merknadsfeltet i DIPS noteres PPV.

    «Vi trenger hjelp med noen blodprøver, er det noen på kirorto-siden som kan hjelpe?» spør en annen sykepleier. Alle er opptatt.

    Kolseren ligger på en båre og smiler. «Jeg tror mest på CRPitt. Han kan nok reise hjem snart», sier primærvakten. «Skal vi newse eller crewse kolsere?» spør en turnuslege. «Alle skal newses», er det kontante svaret, «Og BUK pewser».

    «Det er fullt på Lunge, men han er vel en gim’er. Kan han plasseres på et annet sengeområde?» spør sykepleieren om en annen pasient. Primærvakten nikker. Stansalarmen går, og han løper sammen med resten av stansteamet til motsatt side av sykehuset.

    Klokken er blitt 9. Nye pasienter blir triagert. Enda flere er meldt. Det er en vanlig mandag formiddag i akuttmottaket.

    Kommentar

    Kommentar

    Fagspråk skal være presist og saklig og sikre effektiv kommunikasjon mellom fagfolk (1). Stammespråk er en internsjargong som brukes av en avgrenset gruppe som driver med det samme. Det har spesielle begreper med betydninger som kun gruppen forstår – og kan være identitetsskapende (1). Overnevnte eksempler med intern akuttmottakssjargong er en blanding av fagspråk og stammespråk. Mange av begrepene vil man for eksempel ikke kunne finne i medisinske ordbøker. I tabell 1 er det forklaringer.

    Tabell 1

    Eksempler på stammespråk

    Ord/uttrykk

    Forklaring

    Ak.app

    Akutt appendisitt

    Ascom

    Alarmsystem

    B-grenist

    Lege i grenspesialisering (B-gren)

    BUK

    Barne- og ungdomsklinikken

    Å crewse

    Fra CREWS (Chronic Respiratory Early Warning Score)

    CRPitt

    Forhøyet hurtig-CRP (C-reaktivt protein), men god allmenntilstand

    Å dik’e

    Å utvikle DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon)/forbrukskoagulopati

    Epi

    Epilepsi

    ETA

    Estimert tid til ankomst

    En gim’er

    En pasient i kategorien GIM (generell indremedisin)

    Kirorto

    Kirurgi-ortopedi

    En kolser

    En pasient med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

    Å krampe

    Å ha pågående kramper

    Lunge

    Avdeling for lungesykdommer

    MTS

    Manchester Triage System

    Å newse

    Fra NEWS (National Early Warning Score)

    Å pewse

    Fra PEWS (Pediatric Early Warning Score)

    Pnuvi

    Pneumoni-UVI (urinveisinfeksjon)

    PPV

    Pårørende på venterom

    Pri

    Prioritet (1 – 5 etter Manchester Triage System (MTS))

    Å sirse

    Fra SIRS (systemisk inflammatorisk respons-syndrom, Systemic Inflammatory Response Syndrome)

    Å stixe

    Fra urinstiks

    Triagelege

    Lege i triage

    Å triagere

    Fra triage (hastegradsvurdering)

    Overdreven bruk av substantiver kalles substantivsyke (2). Man bruker substantiver avledet fra verb eller adjektiver, for eksempel «å foreta en vurdering» istedenfor «å vurdere». Slike substantiver kalles verbalsubstantiver (3) og finnes spesielt i administrative og byråkratiske skriv.

    En interessant observasjon er at akuttmottakssjargongen preges av det motsatte, nemlig at man bruker verb avledet av substantiver. Dette kan kalles verbsyke eller verbifisering, alternativt at man velger å verbe. En årsak til dette kan være at medisinsk fagspråk er mer handlingsorientert enn for eksempel juridisk fagspråk. I tillegg til verbifisering er akuttmottakssjargongen karakterisert av mange forkortelser/akronymer og sterk påvirkning fra engelsk.

    Stammespråk, slik som i akuttmottaket, har noen fordeler. Det kan bidra til tidsbesparelse og felles forståelse. Men det er også ulemper. For eksempel vil stammespråk brukt i journalen ikke være forståelig for andre i behandlingskjeden, og det kan skape misforståelser og uklarheter.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media