Flyktninger har økt risiko for psykose

Ketil Slagstad Om forfatteren

Flyktninger har 3 – 4 ganger høyere risiko for å utvikle psykose enn personer født i Sverige. Dette viser en ny studie.

Torshov transittmottak i Oslo for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Foto: Stein J. Bjørge/Aftenposten/NTB scanpix

Flyktninger har økt risiko for posttraumatisk stressyndrom, og flere studier har vist at innvandrere er mer utsatt for å utvikle schizofreni og andre psykotiske lidelser enn de «innfødte». Men det har vært uklart om flyktninger som undergruppe er enda mer utsatt for psykoselidelser.

I en svensk retrospektiv kohortstudie (1) ble over tre millioner mennesker fulgt fra 14. leveår eller fra det tidspunkt de ankom Sverige og frem til tidspunktet for diagnostisert ikke-affektiv psykose, død, emigrasjon eller studiens avslutning. Personer uten oppholdstillatelse ble ekskludert. Over 3 700 tilfeller av ikke-affektiv psykotisk lidelse ble identifisert over rundt 8,9 millioner personår. Insidensen per 100 000 personår var rundt 39 hos svenskfødte personer med to svenskfødte foreldre, 80 hos migranter som ikke var flyktninger og 126 hos flyktninger. Etter justering for konfunderende faktorer hadde flyktninger økt risiko for psykose sammenliknet med både svenskfødte (hasardrisiko 2,9; 95 % KI 2,3 – 3,6) og migranter som ikke var flyktninger (HR 1,7; 95 % KI 1,3 – 2,1). Risikoen var høyere hos menn enn hos kvinner og høyere blant immigranter fra land sør for Sahara både hos flyktninger og hos migranter uten flyktningbakgrunn. Dette kan kanskje skyldes at personer fra disse landene i større grad var blitt eksponert for psykososialt stress før de migrerte, uavhengig om de var flyktninger eller ikke, mener forfatterne.

– Dette er den første studien som viser at risikoen for psykose er større hos flyktninger fra mange land, sier Akiah Ottesen Berg, som er psykolog og forsker ved NORMENT – K.G. Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. – I studien ble det kontrollert for en rekke vesentlige variabler, slik som alder, kjønn, sosioøkonomisk status og urbanitet, men man har ikke tatt med mulige komorbide diagnoser, slik som posttraumatisk syndrom, påpeker Berg, som likevel mener at funnene er av stor betydning ettersom flyktningstrømmen til Europa har økt i de senere år.

– Funnene er overførbare til norske forhold, sier Berg. – I Norge har man funnet at innvandrere som utvikler psykose, kommer senere til behandling, har mer alvorlige symptomer og dårligere funksjon enn pasienter uten innvandrerbakgrunn. Den aktuelle studien viser at vi trenger et behandlingstilbud for flyktninger og nyankomne innvandrere med målrettet tidlig intervensjon mot psykotiske lidelser, sier Berg.

1

Hollander AC, Dal H, Lewis G et al. Refugee migration and risk of schizophrenia and other non-affective psychoses: cohort study of 1.3 million people in Sweden. BMJ 2016; 352: i1030. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler