– Et liv som reddes skal også leves

Utsagnet er egentlig essensen i rehabilitering, et fagområde jeg noe tilfeldig ble kjent med for over 25 år siden. Utfordringen var: Hva gjør man når kurativ behandling ikke er mulig? Når pasienten må leve videre med lammelser, kognitive svikt, amputerte bein eller tap av kontroll over naturlige funksjoner?

Etter et vikariat på Sunnaas sykehus åpnet det seg en del av medisinen jeg ikke kjente, som viste imponerende resultater der det egentlig ikke fantes mer «behandling» for tilstanden. Innen rehabilitering jobber helsepersonell sammen for å oppnå mål der pasienten setter premissene. I arbeidet med ryggmargsskade pasienter forsto jeg at for mange er ikke rullestolen, men tap av kontroll over urinblære, tarm og seksualfunksjon den største utfordringen. Derfor har jeg valgt å prioritere forskning og klinisk arbeid om disse problemene.

Rehabilitering kan gjennomføres uten avansert utstyr. Prosjekter med Norwac i Midt-Østen og Fredskorpset i Kambodsja har vist betydningen av enkle, men effektive tiltak etter ryggmargsskade, en skade man ser mye av i krigs- og katastrofeområder.

Fremtiden vil gi mange muligheter. Utvikling innen robotteknologi og virtuell virkelighet inngår allerede i rehabilitering. Ny kunnskap innen regenerasjon etter skade i nervesystemet kan på sikt åpne for helt nye muligheter. Sammen med SINTEF har vi utviklet en implanterbar mikrosensor som skal overvåke trykk i urinblæren hos ryggmargsskadde. Et viktig skritt i den digitale helserevolusjon.

For meg er rehabilitering et fag for fremtiden.

Se videointervju her:

http://legeforeningen.no/derfor