Faregrense
I artikkelen beskriver forfatterne først en hypotese om en faregrense (tipping point) for økt risiko for medisinske feil. Variasjon i beleggsprosent kompenseres av ulike buffere. Sengeposter er beregnet for en gjennomsnittlig beleggsprosent som vanligvis ligger 10 – 15 % under fullt belegg, slik at det vil være noe ekstra kapasitet. Andre buffere som trekkes frem, er at ledere kan be ansatte jobbe overtid, tilkalle helsepersonell fra andre avdelinger eller leie inn ekstra helsepersonell, og det antas at motiverte og dedikerte ansatte vil jobbe enda hardere og prioritere de dårligste pasientene, slik at kvalitet og pasientsikkerhet ikke påvirkes. Hvis beleggsprosenten fortsetter å være høy eller øker over tid, slik at det blir en ubalanse mellom krav og ressurser, vil bufferne etter hvert bli brukt opp. Ifølge hypotesen vil helsepersonell utvikle arbeidsrelatert stress, og de blir presset til å velge suboptimale løsninger når en faregrense overskrides, noe som medfører redusert pasientsikkerhet og økt forekomst av medisinske feil.
Studien, basert på data fra 82 280 innleggelser ved 256 sykehusavdelinger, inkluderte seks diagnoser med høy risiko for dødelighet (hjerteinfarkt, hjertesvikt, gastrointestinal blødning, hoftefraktur, lungebetennelse og hjerneslag), og målet var å beregne en faregrense for økt risiko for dødelighet. Beleggsprosent ble definert relativt til det maksimale antallet pasienter avdelingen hadde i studieåret – og ikke relativt til antall pasienter avdelingen var beregnet for. Med en slik definisjon kan belegget aldri bli høyere enn 100 %.
Etter korrigering for blant annet ukedags- og månedsvariasjoner fant forskerne en statistisk signifikant faregrense ved 92,5 %.