«Kroniske iskemiske forandringer» – et misvisende begrep

Joan Crespi, Kjell Arne Kvistad, Titto Idicula Om forfatterne
Artikkel

CT- og MR-funn av kronisk iskemi er ikke alltid uttrykk for iskemisk grunnsykdom. Misbruk av begrepet kan føre til feilbehandling av pasienter.

Et vanlig funn ved CT- og MR-undersøkelser av hjernen er symmetrisk utbredte forandringer i hvitsubstansen. Disse fremstår lavattenuert på CT-bilder og har høyt signal på T2-vektede MR-bilder. Utbredelsen av forandringene øker med alderen, og i en normalpopulasjon har de fleste personer over 60 år slike funn i større eller mindre grad (1). Bildefunnene blir ofte beskrevet som «kroniske iskemiske forandringer». Denne typen forandringer kan også observeres i hjernestammen, thalamus og basalgangliene. Mekanismen bak hvitsubstansforandringene er ufullstendig forstått, men er mer sammensatt enn «bare iskemi». Bruken av begrepet «iskemisk» i beskrivelsen av bildefunnet kan bidra til at mange pasienter blir forskrevet platehemmende medikamenter.

Hos pasienter med små punktformede lesjoner finner man ofte ingen iskemi i histopatologiske studier (2, 3), og disse forblir ofte stabile i mange år (4). Pasienter med mer uttalte, konfluerende hvitsubstansforandringer kan ha underliggende iskemi, og disse progredierer raskere (4). Flere tilstander er assosiert med hvitsubstanslesjoner. De som er best dokumentert, er hypertensjon og diabetes mellitus (3). Pasienter med migrene og søvnapnésyndrom har økt hyppighet av hvitsubstanslesjoner (5 – 7). Hereditet er også en viktig faktor (8).

De mer nøytrale og deskriptive begrepene «uspesifikke hvitsubstansforandringer» («white matter hyperintensities») eller «aldersrelaterte hvitsubstanslesjoner» («age related white matter lesions») brukes nå ofte i litteraturen. Påvisning av slike uspesifikke hvitsubstansforandringer på CT- eller MR-bilder er i seg selv ikke indikasjon for behandling med platehemmende medikamenter. Indikasjon for platehemmere finnes kun hvor man finner lakunære infarkter i tillegg, eller hos pasienter med 10-års risiko for vaskulære hendelser over 10 % (9).

«Kroniske iskemiske forandringer» kan altså være et misvisende begrep for å beskrive denne typen bildefunn og kan føre til unødvendig behandling. Det viktigste hos pasienter med uspesifikke hvitsubstansforandringer er en omfattende klinisk vurdering av vaskulære risikofaktorer, og en bredere individualisert diagnostisk og terapeutisk plan avhengig av alder og risikofaktorer (9).

Anbefalte artikler