«Kroniske iskemiske forandringer» – et misvisende begrep

Joan Crespi, Kjell Arne Kvistad, Titto Idicula Om forfatterne

CT- og MR-funn av kronisk iskemi er ikke alltid uttrykk for iskemisk grunnsykdom. Misbruk av begrepet kan føre til feilbehandling av pasienter.

Et vanlig funn ved CT- og MR-undersøkelser av hjernen er symmetrisk utbredte forandringer i hvitsubstansen. Disse fremstår lavattenuert på CT-bilder og har høyt signal på T2-vektede MR-bilder. Utbredelsen av forandringene øker med alderen, og i en normalpopulasjon har de fleste personer over 60 år slike funn i større eller mindre grad (1). Bildefunnene blir ofte beskrevet som «kroniske iskemiske forandringer». Denne typen forandringer kan også observeres i hjernestammen, thalamus og basalgangliene. Mekanismen bak hvitsubstansforandringene er ufullstendig forstått, men er mer sammensatt enn «bare iskemi». Bruken av begrepet «iskemisk» i beskrivelsen av bildefunnet kan bidra til at mange pasienter blir forskrevet platehemmende medikamenter.

Hos pasienter med små punktformede lesjoner finner man ofte ingen iskemi i histopatologiske studier (2, 3), og disse forblir ofte stabile i mange år (4). Pasienter med mer uttalte, konfluerende hvitsubstansforandringer kan ha underliggende iskemi, og disse progredierer raskere (4). Flere tilstander er assosiert med hvitsubstanslesjoner. De som er best dokumentert, er hypertensjon og diabetes mellitus (3). Pasienter med migrene og søvnapnésyndrom har økt hyppighet av hvitsubstanslesjoner (5 – 7). Hereditet er også en viktig faktor (8).

De mer nøytrale og deskriptive begrepene «uspesifikke hvitsubstansforandringer» («white matter hyperintensities») eller «aldersrelaterte hvitsubstanslesjoner» («age related white matter lesions») brukes nå ofte i litteraturen. Påvisning av slike uspesifikke hvitsubstansforandringer på CT- eller MR-bilder er i seg selv ikke indikasjon for behandling med platehemmende medikamenter. Indikasjon for platehemmere finnes kun hvor man finner lakunære infarkter i tillegg, eller hos pasienter med 10-års risiko for vaskulære hendelser over 10 % (9).

«Kroniske iskemiske forandringer» kan altså være et misvisende begrep for å beskrive denne typen bildefunn og kan føre til unødvendig behandling. Det viktigste hos pasienter med uspesifikke hvitsubstansforandringer er en omfattende klinisk vurdering av vaskulære risikofaktorer, og en bredere individualisert diagnostisk og terapeutisk plan avhengig av alder og risikofaktorer (9).

Publisert først på nett.

1

de Leeuw FE, de Groot JC, Achten E et al. Prevalence of cerebral white matter lesions in elderly people: a population based magnetic resonance imaging study. The Rotterdam Scan Study. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2001; 70: 9 – 14. [PubMed] [CrossRef]

2

Pantoni L, Garcia JH. Pathogenesis of leukoaraiosis: a review. Stroke 1997; 28: 652 – 9. [PubMed] [CrossRef]

3

Pantoni L. Cerebral small vessel disease: from pathogenesis and clinical characteristics to therapeutic challenges. Lancet Neurol 2010; 9: 689 – 701. [PubMed] [CrossRef]

4

Schmidt R, Schmidt H, Haybaeck J et al. Heterogeneity in age-related white matter changes. Acta Neuropathol 2011; 122: 171 – 85. [PubMed] [CrossRef]

5

Kruit MC, van Buchem MA, Hofman PAM et al. Migraine as a risk factor for subclinical brain lesions. JAMA 2004; 291: 427 – 34. [PubMed] [CrossRef]

6

Pavese N, Canapicchi R, Nuti A et al. White matter MRI hyperintensities in a hundred and twenty-nine consecutive migraine patients. Cephalalgia 1994; 14: 342 – 5. [PubMed] [CrossRef]

7

Kepplinger J, Barlinn K, Boehme AK et al. Association of sleep apnea with clinically silent microvascular brain tissue changes in acute cerebral ischemia. J Neurol 2014; 261: 343 – 9. [PubMed] [CrossRef]

8

Freudenberger P, Schmidt R, Schmidt H. Genetics of age-related white matter lesions from linkage to genome wide association studies. J Neurol Sci 2012; 322: 82 – 6. [PubMed] [CrossRef]

9

Meschia JF, Bushnell C, Boden-Albala B et al. Guidelines for the primary prevention of stroke: a statement for healthcare professionals from the American Heart Association/American Stroke Association. Stroke 2014; 45: 3754 – 832. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler