Artikkel
Det var en lærerik artikkel Knut Gjesdal skrev om hjerteinfarkt før og nå (1) . Men jeg er uenig på visse punkter.
At reduksjonen i dødelighet av hjerteinfarkt skyldes statinbehandlingen er usannsynlig, fordi det ikke kan påvises et ytterligere fall i reduksjonstakten etter 1994, da statinbehandlingen ble introdusert i Norge. Fallet ble faktisk mindre (2) . Tilsvarende påvises i en dansk meta-analyse, der forfatterne har beregnet at statinbehandling kun forlenger livet med få dager (3) .
Gjesdal skriver at man i statinstudien 4S oppnådde en reduksjon i den relative dødeligheten på 30 %. Den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 % (4) . Også andre kjente eksperimenter viser ubetydelig reduksjon i den absolutte dødeligheten (5) – (9) .
Gjesdal henviser til Paul Lerens koststudie. Han mener at denne beviste at dødeligheten kan reduseres med en strengt fettfattig diett. Hva Leren gjorde, var imidlertid å erstatte mettet fett med flerumettet. Men hans studie er den eneste koststudie hvor dødeligheten minsket, og resultatet var ikke en gang statistisk signifikant. Flere senere meta-analyser har vist at man ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt om man senker kolesterolnivået ved å spise flerumettet fett i stedet for mettet (10) – (12) .
Årsaken til de mange mislykkede studiene er at kolesterolhypotesen ikke holder. Tallrike studier har vist at mennesker med lavt kolesterolnivå blir like åreforkalket som mennesker med et høyt nivå (13) . Ingen studie har vist noen sammenheng mellom graden av kolesterolsenkning og utfallet. Det mest avslørende er en studie som nylig er publisert i BMJ Open (14) . I den har 17 internasjonale forskere funnet 19 studier der man i noen år har fulgt nesten 70 000 mennesker som var > 59 år, og konstatert at de som hadde de høyeste LDL-verdier levde lengst. Ikke én studie har vist det motsatte.