Leseverdig om utviklingen av norsk epidemiologi

Roar Johnsen Om forfatteren

Næss, Øyvind

Bakketeig, Leiv S.

History of epidemiology in Norway

114 s, tab, ill. Trondheim: Norsk forening for epidemiologi, 2015. Pris Gratis

ISSN 0803-2491

En nestor og en aktiv representant fra neste generasjon er gjesteredaktører for en antologi om norsk epidemiologi. Målsettingen med samlingen er noe videre enn hva overskriften antyder: å presentere viktige epidemiologiske prosjekter som har økt vår forståelse om levekår og faktorer som har vært viktige for helsetilstanden i Norge de siste 150 år. Målet er også å invitere forskere med bakgrunn fra samfunnsvitenskap og historie og belyse forhold som har vært/er av betydning for utviklingen av epidemiologisk forskning.

Redaktørene påpeker innledningsvis at selv om epidemiologisk forskning i Norge har pågått i mer enn 150 år, så skjedde formaliseringen av akademisk epidemiologi ved de ulike lærestedene for 40 år siden.

Antologien består av 14 ulike bidrag som inkluderer starten med deskriptiv medisinsk statistikk, fra utviklingen av moderne analytisk epidemiologi, via utviklingen innen ulike tematiske områder som yrkesmedisin, kreft, kvinnehelse, mentale lidelser og sosialepidemiologi, til befolkningsstudier og moderne biobanker. Det er også gitt plass til tre samtidsscenarioer: epidemiologisk medisinsk undervisning i Oslo, epidemiologi og helsepolitikk og et vellykket forskningsnettverk. Bidragsyterne har lang fartstid i epidemiologisk forskning og undervisning.

Tilnærmingene i de ulike bidragene er ganske ulike – både i omfang og form. Noen er svært detaljrike når det gjelder prosjekter og personer, nærmest som en «hvem er hvem» innen det aktuelle forskningsområdet, mens andre har beskrevet de store linjene i utviklingen av fagområdet.

I de fleste bidragene henvender forfatterne seg til alle som er interessert i epidemiologi, og studentgrupper som blir undervist i faget, mens andre bidrag åpenbart er rettet mot de som har spesialinteresse innen et snevrere tema.

Er det verdt å bruke en helg på norsk epidemiologisk historie? Absolutt! Jeg tror at de fleste med interesse for faget vil finne spennende bidrag om et fagfelt som har hatt en betydelig vekst de siste 30 årene, og som er kilde for nesten daglige nyhetsoppslag om helse og sykdom. Min viktigste innvending er den store variasjonen i kvaliteten på bidragene.

Norsk forening for epidemiologi skal ha stor ære for at historien er blitt tatt vare på mens nestorene ennå kan fortelle den. År 2023, 50 år etter at Knut Westlund ble ansatt som den første norske professoren i epidemiologi, kan være en gyllen anledning til å supplere og kvalitetssikre historien.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler