Bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi

Aleksander Nørgaard, Roar Johnsen, Gudmund Marhaug Om forfatterne

I 2012 var det ved 14 % av alle somatiske pasientopphold i Norge minst én pasientskade som førte til behov for tiltak eller forlenget sykehusopphold eller hadde alvorligere konsekvenser for pasienten (1). 370 000 pasienter var innlagt i kirurgiske avdelinger i Norge i 2007 (2). Ifølge flere studier er 36 – 54 % av komplikasjonene i sykehus relatert til kirurgiske inngrep (3 – 5), og i høyinntektsland er mortaliteten etter kirurgi på 0,4 – 4 % (6 – 8). Det er antatt at halvparten av komplikasjonene kunne vært unngått (5, 6).

Verdens helseorganisasjon (WHO) utviklet i 2008 en 19-punkts sjekkliste som skal sikre trygg kirurgi, trygg anestesi, god kommunikasjon og godt teamarbeid (9) (fig 1). I en studie fra åtte sykehus i forskjellige land fant man at komplikasjonsraten etter introduksjon av sjekklisten falt fra 11 % til 7 % og mortaliteten fra 1,5 % til 0,8 % (9). Senere studier har bekreftet en signifikant reduksjon i komplikasjoner og mortalitet som følge av bruk av sjekklisten (10 – 13). Ved Haukeland universitetssykehus/Helse Førde fant man at effekten var størst dersom alle tre deler av sjekklisten ble gjennomgått (13). Videre er det vist at bruk av listen gir bedre kommunikasjon og fremmer teamarbeid (10, 14) og at den fører til færre postoperative komplikasjoner (10, 11).

Figur 1  WHOs sjekkliste for trygg kirurgi som brukes ved St. Olavs hospital (9). Bygger på figur fra Kunnskapssenteret, gjengitt med tillatelse fra Ingrid Høye

Flere studier viser imidlertid at sjekklistene brukes ufullstendig (15 – 20). Helsedirektoratet har gjennom pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender som mål at WHOs sjekkliste for trygg kirurgi skal brukes i full bredde ved alle relevante operasjoner her i landet (21). For å kunne følge opp denne målsettingen må foretakene ha gode systemer for oppfølging av etterlevelsen. Grad av gjennomføring av vedtatte prosedyrer og planlagte tiltak er en veletablert prosessindikator i forbedringsarbeid i helsetjenesten (22). Implementering av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi er en kjent utfordring, og løpende dokumentasjon av bruken er derfor nødvendig (15 – 17).

Målet med denne deskriptive eksplorative studien var å undersøke og beskrive den registrerte bruken av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi ved fem operative enheter og med eksplorative statistiske analyser å beskrive i hvilken grad systemfaktorer (23) som pasientens avdelingstilhørighet, dagkirurgi, elektiv kirurgi eller tid på døgnet og i uken påvirker registreringen. Pasientrelaterte faktorer som kunne antas å påvirke bruken, som for eksempel hastegrad og tid brukt på operasjonsstuen, og uhensiktsmessig og uønsket variasjon i bruk av sjekklisten ble undersøkt (23).

Materiale og metode

I henhold til gjeldende prosedyre, godkjent av administrerende direktør ved St. Olavs hospital i juni 2013, skal WHOs sjekkliste for trygg kirurgi brukes ved alle operasjoner/prosedyrer hvor foretakets elektroniske operasjonsplanleggingsverktøy (OP-plan) brukes. Dokumentasjon av bruk skal gjøres i det samme verktøyet. Dobbeltdokumentasjon har vist seg å være et hinder for implementering (16), og kun ett dokumentasjonssted er valgt.

Sjekklisten består av tre deler – før anestesi, før operasjonsstart og ved operasjonsslutt (fig 1) – og de ulike delene skal dokumenteres separat. Laminerte utgaver av sjekklistene er distribuert på alle enheter. Det er ikke utarbeidet noen foretaksoverordnet implementeringsstrategi, implementeringen er overlatt til enhetene. Hvem som har ansvar for gjennomgang av sjekklistene og dokumentasjon av bruken, varierer dermed mellom enhetene og internt i enhetene. Vår antakelse er at dersom bruk av sjekklisten ikke er dokumentert, så er den ikke brukt.

Vi har retrospektivt gjennomgått alle fullførte operasjoner ved Kirurgisk klinikk, Ortopedisk avdeling, Kvinneklinikken, Nevrokirurgisk avdeling og Avdeling for øre-nese-hals og kjevekirurgi i tre perioder à to uker høsten 2013, til sammen 2 487 operasjoner. Ulike tidspunkter ble valgt for å påvise eventuell endring over tid. Enhetene ble valgt fordi de til sammen representerte hoveddelen (85 %) av foretakets operative virksomhet i perioden.

Før studieperioden ble 15 operasjoner gjennomgått og en mal for videre registrering av data ble utarbeidet. Det var forventet at bruken av sjekklisten kunne variere med hastegrad, alvorlighetsgrad og tid brukt i forbindelse med operasjonen. Malen omfattet derfor registrering av tilgjengelige data i OP-plan – hvilke deler av sjekklisten som ble registrert brukt, operasjonstidspunkt, dagkirurgi, akutt eller elektiv kirurgi, ventetid fra pasienten ble meldt til operasjonsstart (kvartiler), standardisert hastegrad i henhold til operatørs vurdering og operasjonsstuetid før, under og etter inngrepet (kvartiler). Operasjonsstuetid presenteres også som samlet operasjonsstuetid. Data ble hentet kun fra OP-plan, da denne var eneste praktiske datakilde med tanke på senere rutineoppfølging av bruk. Operasjonstidspunkt ble registrert som tid på døgnet, hverdag/helg, dato og måned. Natt var definert fra kl 2300 til kl 0659, dag fra kl 0700 til kl 1459 og kveld fra kl 1500 til kl 2259. Helg ble definert fra lørdag kl 0000 til mandag kl 0600. Alle operasjonene om natten og i helgene var akutte.

Vi registrerte at sjekklisten var brukt når det var dokumentert at den var gjennomgått og hvilke deler som var gjennomgått. Gjeldende prosedyre krever dokumentasjon med å skrive «Tkg» (Trygg kirurgi gjennomført), etterfulgt av tall for hvilke deler som var gjennomgått, for eksempel «Tkg12.» Variasjoner i bokstavbruk ble akseptert så lenge det kunne tolkes som sjekklistebruk. Operasjoner med fravær av dokumentasjon ble inkludert i studien som «ikke-bruk av sjekklisten».

Statistiske analyser

Deskriptiv statistikk med frekvensanalyser og krysstabeller er brukt for å beskrive bruken av sjekklisten ved de ulike enhetene og i forhold til registrerte faktorer. Siden endepunktet er binært, er forskjeller i bruk av sjekklisten mellom enhetene og mellom kovariatenes kategorier testet med khikvadratstatistikk. Resultatene er korrigert for multippel testing med Bonferroni-korreksjon.

For å kunne beskrive hvilke av de registrerte faktorene som eventuelt påvirket variasjonen i bruk, ble full sjekklistebruk ved enhetene justert ved hjelp av multippel logistisk regresjon med operativ enhet som uavhengig variabel, og tid på døgnet, hverdag/helg, måned, dagkirurgi, akutt eller elektiv kirurgi og tid før, under og etter kirurgi som kovariater. Modellens tilpasning til dataene ble undersøkt med Hosmer-Lemeshow-testen for «goodness of fit». Til å undersøke forklart andel av observert varians i justert modell ble det brukt pseudo-R2 estimert med Cox- Snells og Nagelkerkes tester. De statistiske analysene er utført i mykvareprogrammet Statistical Package for Social Sciences (SPSS) versjon 21 og 23 for Windows (SPSS, Chicago, Illinois).

Etikk

Det ble gjort en fremleggingsvurdering av studien av regional etisk komité Midt-Norge, og den ble vedtatt ikke fremleggingspliktig (2013 – 1990). Administrerende direktør og personvernombud har godkjent studien. Verneombudet har vært informert og har ikke hatt ytterligere kommentarer. Samtlige klinikksjefer har fått kommentere resultatene, som har vært diskutert i sykehusets ledergruppe som grunnlag for videre tiltak.

Resultater

2 487 operasjoner ble gjennomgått – 2 297 ble inkludert og 190 ekskludert grunnet ufullstendig registrering (fig 2). 109 av disse var fra Nevrokirurgisk avdeling og utgjorde 58 % av avdelingens operasjoner i tidsperioden. Hele sjekklisten ble registrert brukt ved 1 077 operasjoner (47 %), ingen deler ble registrert brukt ved 717 operasjoner (31 %) og kun deler av sjekklisten ble registrert brukt ved 503 operasjoner (22 %) (tab 1).

Figur 2  Inkluderte og ekskluderte operasjoner i studien av registrert bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi ved St. Olavs hospital. «Gtk», «Tkg», «Tk», «Trygg ki» og «Tkok» er registreringer i OP-plan som ikke er i henhold til prosedyre og som kan tolkes som både bruk og ikke-bruk

Tabell 1  Registrert bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi ved fem operative enheter ved St. Olavs hospital to uker i oktober, to uker i november og to uker i desember 2013

Antall operasjoner

Ingen deler av sjekklisten brukt

Deler av sjekklisten brukt

Hele sjekklisten brukt

Enhet

Antall

(%)

Antall

(%)

Antall

(%)

Kirurgisk klinikk

   812

269

(33,1)

156

(19,2)

387

(47,7)

Ortopedisk avdeling

   760

141

(18,6)

189

(24,9)

430

(56,6)

Kvinneklinikken

   318

112

(35,2)

83

(26,1)

123

(38,7)

Nevrokirurgisk avdeling

    79

53

(67,1)

10

(12,7)

16

(20,3)

Øre-nese-hals og kjevekirurgisk avdeling

   328

142

(43,3)

65

(19,8)

121

(36,9)

Totalt

2 297

717

(31,2)

503

(21,9)

1 077

(46,9)

I ujusterte analyser varierte registrert bruk av hele sjekklisten mellom enhetene (p < 0,001), og Nevrokirurgisk avdeling hadde registrert bruk av hele sjekklisten i omtrent en femdel av operasjonene (tab 1). Ujustert var det forskjell i registrert bruk mellom akutte operasjoner med hastegrad seks timer eller mindre og hastegrad 6 – 24 timer (p = 0,03), mellom dagkirurgiske og ikke-dagkirurgiske operasjoner (p < 0,001) og mellom operasjoner om natten og om dagen (p = 0,04) (e-tab 2). Registrert bruk av hele sjekklisten økte med økt operasjonsstuetid ved alle enhetene opp til 165 minutters operasjonsstuetid (p < 0,001). Det ble ikke registrert forskjell i bruk av sjekklisten mellom kirurgi utført på hverdag og kirurgi utført i helgen, mellom ulike tider på døgnet eller mellom de tre registrerte periodene. Det var heller ingen forskjell i bruk ved ulik ventetid på akutte operasjoner.

Tabell 2  Registrert bruk av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi og sammenhengen med tid på døgnet, akutt kirurgi, dagkirurgi og tid på operasjonsstuen. Tallene er fra St. Olavs hospital to uker i oktober, to uker i november og to uker i desember 2013

 

Antall operasjoner

Ingen deler av sjekklisten brukt

Hele sjekklisten brukt

Antall

(%)

Antall

(%)

Tidspunkt

 Kl 2300 – 0659

88

36

(40,9)

32

(36,4)

 Kl 0700 – 1459

1 987

613

(30,9)

944

(47,5)

 Kl 1500 – 2259

222

68

(30,6)

101

(45,5)

Dagkirurgi

869

344

(39,6)

351

(40,4)

Ikke dagkirurgi

1428

373

(26,1)

726

(50,8)

Akutt kirurgi

677

197

(29,1)

317

(46,8)

Elektiv kirurgi

1 620

520

(32,1)

760

(46,9)

Hastegrad på akutte operasjoner (t)

 6

262

99

(37,8)

105

(40,1)

 24

267

68

(25,5)

138

(51,7)

 72

148

30

(20,3)

74

(50,0)

Operasjonsstuetid (min)

(kvartiler)

 < 64

580

362

(62,4)

129

(22,2)

 64 – 103

573

164

(28,6)

275

(48,0)

 104 – 165

571

113

(19,8)

318

(55,7)

 > 165

573

78

(13,6)

355

(62,0)

I den logistiske regresjonsmodellen ble variablene måned, helg, tid på døgnet og dagkirurgi ekskludert, da de ikke bidro signifikant til å forklare observert varians i bruk av hele sjekklisten. Variablene hastegrad og ventetid ved akutt kirurgi ble ekskludert fra modellen grunnet høy korrelasjon (Pearsons korrelasjonskoeffisient 0,48 – 0,77) med variabelen akutt kirurgi. Forklart varians (pseudo-R²) er mellom 13 % og 17 %.

Tabell 3 viser at forskjellene mellom den registrerte sjekklistebruken ved de fem operative enhetene reduseres når de justeres for akutt kirurgi og tid før, under og etter kirurgi. Nevrokirurgisk avdeling har fortsatt signifikant mindre registrert bruk av hele sjekklisten. I stedet for total operasjonsstuetid ble tid før, under og etter kirurgi brukt i denne analysen som uavhengige variabler fordi modellen da forklarte en større del av den observerte variansen. Av de undersøkte variablene i modellen er det pasientens enhetstilhørighet, akutt kirurgi og tid brukt på operasjonsstuen før, under og etter kirurgi som forklarer variansen i bruk av sjekklisten for trygg kirurgi.

Tabell 3  Binær og multippel logistisk regresjon hvor variabler som bidrar signifikant til varians i registrert bruk av hele sjekklisten ved St. Olavs hospital i to uker i oktober, to uker i november og to uker i desember 2013 er representert¹

 

Ujustert p-verdi

Ujustert OR (95 % KI)

P-verdi

OR (95 % KI)

Kirurgisk klinikk

1,00

1,00

Ortopedisk avdeling

0,00

1,09 (1,02 – 1,16)

0,52

1,08, (0,86 – 1,34)

Kvinneklinikken

0,04

0,91 (0,82 – 1,00)

0,71

1,058 (0,79 – 1,42)

Nevrokirurgisk avdeling

0,00

0,73 (0,57 – 0,88)

0,00

0,17 (0,09 – 0,30)

Øre-nese-hals og kjevekirurgisk avdeling

0,01

0,89 (0,81 – 0,98)

0,98

1,00 (0,74 – 1,35)

Akutt kirurgi

 

 

0,01

0,76 (0,62 – 0,93)

Tid før kirurgi: 0 – 25 min

 

 

1,00

Tid før kirurgi: 26 – 40 min

 

 

0,00

2,66 (2,03 – 3,48)

Tid før kirurgi: 41 – 60 min

 

 

0,00

3,42 (2,51 – 4,66)

Tid før kirurgi: > 60 min

 

 

0,00

3,87 (2,70 – 5,56)

Kirurgitid: 0 – 22 min

 

 

1,00

Kirurgitid: 23 – 45 min

 

 

0,01

1,44 (1,11 – 1,86)

Kirurgitid: 46 – 86 min

 

 

0,00

1,79 (1,35 – 2,36)

Kirurgitid: > 86 min

 

 

0,00

1,82 (1,33 – 2,48)

Tid etter kirurgi: 0 – 9 min

 

 

1,00

Tid etter kirurgi: 10 – 13 min

 

 

0,00

1,46 (1,13 – 1,89)

Tid etter kirurgi: 14 – 20 min

 

 

0,00

1,52 (1,17 – 1,96)

Tid etter kirurgi: >20 min

 

 

0,01

1,46 (1,09 – 1,94)

[i]

[i] ¹   Kovariater er tid på døgnet, hverdag/helg, måned, dagkirurgi, akutt eller elektiv kirurgi og tid før, under og etter kirurgi. De ujusterte verdiene er korrigert for multippel testing med Bonferroni-korreksjon

Diskusjon

Det ble registrert bruk av hele WHOs sjekkliste for trygg kirurgi ved 47 % av de 2 297 operasjonene som ble undersøkt. Deler av sjekklisten ble registrert brukt ved 22 % av operasjonene, og ved 31 % av operasjonene var ingen del av sjekklisten registrert brukt. Faktorer som signifikant bidro til å forklare variasjonen i registrert sjekklistebruk var tid på operasjonsstuen før og under inngrepet, operativ enhet og at operasjonen var akutt.

Ved starten av implementeringen ved St. Olavs hospital ble registrert bruk av alle de tre delene av sjekklisten vurdert å være en praktisk, sensitiv og tilstrekkelig valid prosessindikator for løpende å måle etterlevelse (22). Observasjonsstudier eller intervjuer (16, 17, 20) ble ikke vurdert som praktiske eller valide (Hawthorne-effekten) og kan ikke brukes rutinemessig. Én utfordring knyttet til fortolkningen av resultatene i studien er at registrert bruk ikke nødvendigvis reflekterer faktisk bruk. At den reelle bruken av WHOs sjekkliste kan avvike noe fra registrert bruk er velkjent (15, 24). Spesielt viktig er det at meningsfull etterlevelse er rapportert som mye lavere enn hva administrative data skulle tilsi (20). I implementeringsfasen ble likevel registrert bruk det beste praktiske grunnlaget for tiltak. Dette er også i henhold til dokumentasjonskrav fra tilsynsmyndighetene.

Hva som skal regnes som relevante operasjoner, vil alltid kunne diskuteres. OP-plan ved foretaket brukes også ved mindre relevante prosedyrer, som for eksempel ulike typer endoskopier. Dette tallet er imidlertid så lite at det ikke kan forklare utilstrekkelig bruk av sjekklistene. Den varierende dokumentasjonen i OP-plan gir rom for tolkning av hva som er bruk og hva som er ikke-bruk.

Nevrokirurgisk avdeling var stedet der flest operasjoner ble ekskludert fra studien på grunn av mangelfull eller feil registrering. Hvis de 109 ekskluderte operasjonene ved avdelingen hadde hatt en like høy registrert sjekklistebruk som Ortopedisk avdeling (avdelingen med høyeste registrert bruk av hele sjekklisten), ville de ha hatt 41 % registrert bruk av hele sjekklisten. Resultatene fra Nevrokirurgisk avdeling indikerer at foretaket har et forbedringsbehov når det gjelder å legge til rette for enkel og tydelig dokumentasjon.

Figur 3  Den registrerte bruken av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi varierer avhengig av operativ enhet og tid brukt på operasjonsstuen. Data fra St. Olavs hospital to uker i oktober, to uker i november og to uker i desember 2013

En viktig faktor assosiert med lavere registrert sjekklistebruk var kort operasjonsstuetid. Kort operasjonstid kan reflektere mindre relevante prosedyrer eller mindre komplekse pasienter. Da man i en tidligere studie ikke fant signifikant endring i operasjonsstuetid etter innføring av sjekklisten, er det mest sannsynlig at det er operasjonsstuetiden som påvirker sjekklistebruken, ikke omvendt (13). Tilsvarende påvirkning av operasjonsstuetid på registrert sjekklistebruk har ikke vært vist i tidligere studier. Det er tidligere dokumentert at tid på døgnet påvirker sjekklistebruken (23), men dette var ikke tilfellet i denne studien.

Den andre faktoren som påvirker registrert sjekklistebruk er operativ enhet. Dette kan skyldes varierende involvering, ledelsesforankring og implementeringsstrategi (17, 25 – 28). Imidlertid viser tidligere studier at til tross for uniforme implementeringsmetoder er det variasjon i etterlevelse og effekt (9, 18, 19). Det antas derfor at også andre forhold enn implementeringsmetoden har betydning for sjekklistebruken (11). Studien viser mindre registrert bruk av sjekklisten ved akutte operasjoner. Det er tidligere beskrevet lavere bruk av listene for operasjoner som starter etter kl 16 (23). Det er kjent at akutte situasjoner anses som en barriere for sjekklistebruk (25, 29, 30). Regresjonsanalysene viser imidlertid at disse systemfaktorene bare forklarer 13 – 17 % av den observerte variasjonen i registrert sjekklistebruk. Øvrige faktorer som enhetens pasientsikkerhetskultur, kirurgers individuelle preferanser og kunnskap om effekten av sjekklistebruk kan påvirke bruken, men disse faktorene er ikke med i modellen.

Sjekklister i seg selv gir ikke bedre pasientsikkerhet (31). For optimal bruk kreves riktig implementering med komplekse, kulturelle og organisatoriske endringer (31). Vellykket implementering er knyttet til god opplæring, støtte fra ledelsen, en lokal ildsjel, muligheter for å modifisere sjekklisten, god ansvarsfordeling, bedret kommunikasjon og godt teamarbeid, en følelse av eierskap samt en trinnvis implementeringsprosess med kontinuerlig feedback (25). Typiske barrierer mot bruk inkluderer forvirring rundt når og hvordan man skal bruke sjekklisten, hvem som har ansvar, lite kjennskap til sjekklisten, færre ressurser og individuelle holdninger (16, 19). Det er også en oppfatning at sjekklistebruk går utover effektiviteten og er dobbeltarbeid (25).

I denne studien var det ingen signifikant økning av registrert sjekklistebruk fra oktober 2013 til desember 2013, noe som kan tyde på at endring neppe skjer uten at foretaket bedrer sin implementeringsstrategi. Det må etableres registreringsverktøy som stimulerer til enhetlig, tydelig og enkel dokumentasjon, det må legges spesiell vekt på de akutte og korte operasjonene og det må etableres nødvendig ledelsesforankring (26). Tiltak må følges opp med måling av både etterlevelse og ønsket effekt av sjekklisten (11). Automatisert rapportering gjennom IT-systemene bør ledsages av vekt på kvalitet i etterlevelse for de enkelte delene av listene (18, 20). Verktøy for dette er utviklet og tilgjengelig (18). Ikke-korrekt bruk av sjekklister kan i verste fall medføre økt sikkerhetsrisiko (23, 32).

HOVEDBUDSKAP

Hele WHOs sjekkliste for trygg kirurgi ble registrert brukt ved under halvparten av operasjonene ved fem operative enheter ved St. Olavs hospital

Registrert sjekklistebruk varierte mellom de operative enhetene og var lavere ved akutte operasjoner og korte operasjonsstuetider

Artikkelen er basert på førsteforfatters obligatoriske oppgave ved medisinstudiet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

1

Deilkås ET. Global Trigger Tool in Norway 2012. Assembled results from the Health Authorities. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2012. www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/L%C3%A6r+om+programmet/_attachment/2554?_ts=141555ac1e2 (14.3.2016).

2

Dahl C, Sørensen R, Deilkås E et al. Pasientsikkerhetskampanjen – midtveisrapport. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2013. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/pasientsikkerhetskampanjen-midtveisrapport (14.3.2016).

3

Davis P, Lay-Yee R, Briant R et al. Adverse events in New Zealand public hospitals I: occurrence and impact. N Z Med J 2002; 115: U271. [PubMed]

4

de Vries EN, Ramrattan MA, Smorenburg SM et al. The incidence and nature of in-hospital adverse events: a systematic review. Qual Saf Health Care 2008; 17: 216 – 23. [PubMed] [CrossRef]

5

Kable AK, Gibberd RW, Spigelman AD. Adverse events in surgical patients in Australia. Int J Qual Health Care 2002; 14: 269 – 76. [PubMed] [CrossRef]

6

Gawande AA, Thomas EJ, Zinner MJ et al. The incidence and nature of surgical adverse events in Colorado and Utah in 1992. Surgery 1999; 126: 66 – 75. [PubMed] [CrossRef]

7

Jencks SF, Williams MV, Coleman EA. Rehospitalizations among patients in the Medicare fee-for-service program. N Engl J Med 2009; 360: 1418 – 28. [PubMed] [CrossRef]

8

Pearse RM, Moreno RP, Bauer P et al. Mortality after surgery in Europe: a 7 day cohort study. Lancet 2012; 380: 1059 – 65. [PubMed] [CrossRef]

9

Haynes AB, Weiser TG, Berry WR et al. A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. N Engl J Med 2009; 360: 491 – 9. [PubMed] [CrossRef]

10

Lyons VE, Popejoy LL. Meta-analysis of surgical safety checklist effects on teamwork, communication, morbidity, mortality, and safety. West J Nurs Res 2014; 36: 245 – 61. [PubMed] [CrossRef]

11

Bergs J, Hellings J, Cleemput I et al. Systematic review and meta-analysis of the effect of the World Health Organization surgical safety checklist on postoperative complications. Br J Surg 2014; 101: 150 – 8. [PubMed] [CrossRef]

12

Borchard A, Schwappach DL, Barbir A et al. A systematic review of the effectiveness, compliance, and critical factors for implementation of safety checklists in surgery. Ann Surg 2012; 256: 925 – 33. [PubMed] [CrossRef]

13

Haugen AS, Søfteland E, Almeland SK et al. Effect of the World Health Organization checklist on patient outcomes: a stepped wedge cluster randomized controlled trial. Ann Surg 2015; 261: 821 – 8. [PubMed] [CrossRef]

14

Walker IA, Reshamwalla S, Wilson IH. Surgical safety checklists: do they improve outcomes? Br J Anaesth 2012; 109: 47 – 54. [PubMed] [CrossRef]

15

Rydenfält C, Johansson G, Odenrick P et al. Compliance with the WHO Surgical Safety Checklist: deviations and possible improvements. Int J Qual Health Care 2013; 25: 182 – 7. [PubMed] [CrossRef]

16

Fourcade A, Blache JL, Grenier C et al. Barriers to staff adoption of a surgical safety checklist. BMJ Qual Saf 2012; 21: 191 – 7. [PubMed] [CrossRef]

17

Vats A, Vincent CA, Nagpal K et al. Practical challenges of introducing WHO surgical checklist: UK pilot experience. BMJ 2010; 340: b5433. [PubMed] [CrossRef]

18

Russ S, Rout S, Caris J et al. Measuring variation in use of the WHO surgical safety checklist in the operating room: a multicenter prospective cross-sectional study. J Am Coll Surg 2015; 220: 1 – 11.e4. [PubMed] [CrossRef]

19

Russ SJ, Sevdalis N, Moorthy K et al. A qualitative evaluation of the barriers and facilitators toward implementation of the WHO surgical safety checklist across hospitals in England: lessons from the «Surgical Checklist Implementation Project». Ann Surg 2015; 261: 81 – 91. [PubMed] [CrossRef]

20

Pickering SP, Robertson ER, Griffin D et al. Compliance and use of the World Health Organization checklist in U.K. operating theatres. Br J Surg 2013; 100: 1664 – 70. [PubMed] [CrossRef]

21

Trygg kirurgi med fokus på postoperative sårinfeksjoner: Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/Trygg+kirurgi+med+fokus+p%C3%A5+postoperative+s%C3%A5rinfeksjoner.13.cms (14.3.2016).

22

Mainz J. Defining and classifying clinical indicators for quality improvement. Int J Qual Health Care 2003; 15: 523 – 30. [PubMed] [CrossRef]

23

Sparks EA, Wehbe-Janek H, Johnson RL et al. Surgical Safety Checklist compliance: a job done poorly! J Am Coll Surg 2013; 217: 867 – 73.e1 – 3. [PubMed] [CrossRef]

24

Levy SM, Senter CE, Hawkins RB et al. Implementing a surgical checklist: more than checking a box. Surgery 2012; 152: 331 – 6. [PubMed] [CrossRef]

25

Treadwell JR, Lucas S, Tsou AY. Surgical checklists: a systematic review of impacts and implementation. BMJ Qual Saf 2014; 23: 299 – 318. [PubMed] [CrossRef]

26

Conley DM, Singer SJ, Edmondson L et al. Effective surgical safety checklist implementation. J Am Coll Surg 2011; 212: 873 – 9. [PubMed] [CrossRef]

27

Mahajan RP. The WHO surgical checklist. Best Pract Res Clin Anaesthesiol 2011; 25: 161 – 8. [PubMed] [CrossRef]

28

Verdaasdonk EG, Stassen LP, Widhiasmara PP et al. Requirements for the design and implementation of checklists for surgical processes. Surg Endosc 2009; 23: 715 – 26. [PubMed] [CrossRef]

29

Kearns RJ, Uppal V, Bonner J et al. The introduction of a surgical safety checklist in a tertiary referral obstetric centre. BMJ Qual Saf 2011; 20: 818 – 22. [PubMed] [CrossRef]

30

van Klei WA, Hoff RG, van Aarnhem EE et al. Effects of the introduction of the WHO «Surgical Safety Checklist» on in-hospital mortality: a cohort study. Ann Surg 2012; 255: 44 – 9. [PubMed] [CrossRef]

31

Bosk CL, Dixon-Woods M, Goeschel CA et al. Reality check for checklists. Lancet 2009; 374: 444 – 5. [PubMed] [CrossRef]

32

Degani A, Wiener EL. Procedures in complex systems: the airline cockpit. IEEE Trans Syst Man Cybern A Syst Hum 1997; 27: 302 – 12. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler