En historie om store høyder og dype fall

Bjørn Gjelsvik Om forfatteren

Norum, Kaare R.

Polarlegen

Historien om Henrik Greve Blessing og Fram-ekspedisjonen 1893 – 1896. 256 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2015. Pris NOK 399

ISBN 978-82-05-48610-2

Skipslege Henrik Greve Blessing dro ut med Fridtjof Nansen på den eventyrlige første Fram-ferden i 1893 – 96. Som ung, nyutdannet lege fikk han sin store sjanse i livet med ansvaret for at ekspedisjonen ikke skulle bli rammet av sykdommer som hadde krevd livet til så mange sjøfolk og polfarere. I særdeleshet var skjørbuk en fryktet, potensielt dødelig sykdom som man da ikke kjente årsaken til.

Norum bygger sin biografi på Blessings dagbøker og brevveksling med blant andre Nansen. Dette er en bok for alle som er interessert i norsk polarhistorie, men den har også et bredere medisinskhistorisk perspektiv.

Livet på Fram, innefrosset tre år i isen, ble en fysisk og psykisk påkjenning for deltagerne. Det fortelles om nerveslitende isolasjon og mangel på vanlige sosiale stimuli. I løpet av det siste året på Fram begynte Blessing å forsyne seg av medisinlageret. I dagboken skriver han at det var et eksperiment for å undersøke om skjørbuk lot seg fremkalle av at han svekket sin helbred ved å bruke morfin og kokain.

Mannskapet ble etter hjemkomsten mottatt som nasjonens helter, men historien etterpå forteller om arr og skader. Blessings historie er en av dem. Boken følger ham gjennom utallige forsøk på avvenning, både i datidens kuranstalter og hans egne forsøk ved å arbeide i områder der tilgangen på morfin og kokain var begrenset. Men rusfrie perioder, som kanskje hadde vart et par år, ble alltid avløst at han igjen ble fristet til å kjøpe morfin og kokain eller forsyne seg av kollegenes skuffer og vesker.

Forfatteren forteller levende om støtten og omsorgen som ble Blessing til del. Nansen støttet ham gang på gang, og mange kolleger og gamle venner bidro økonomisk og med tilrettelegging av avvenning og senere arbeid. Skildringen av oppholdet ved Ørje kursted, som i sin tid ble opprettet og drevet av Den norske lægeforenings alkoholkomité, gir et godt innblikk i at legene også den gang var opptatt av å ta vare på hverandre og at legegjerningen hadde sine innebygde farer.

Vi får ikke så mye innblikk i Blessings personlige sårbarhet eller karakter – forhold som kanskje bidro til at han aldri klarte å legge misbruket bak seg. Norum trekker frem hans rotløshet – at moren døde da han var bare ett år gammel og at han vokste opp med en streng og kjærlighetsløs stemor. Han var på vandring hele livet – kanskje til noe eller bort fra noe – og rusen av morfin og kokain ga ham den stimulansen han søkte.

Norum har gitt oss et fascinerende innblikk i hvordan livet artet seg på Nansens berømte ekspedisjon, men ikke minst et tidsbilde av en talentfull kollegas årelange opiatmisbruk og datidens forsøk på å hjelpe ham.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler