Differensialtelling av leukocytter

Erik Koldberg Amundsen Om forfatteren
Artikkel

Differensialtelling av leukocytter utføres på automatiserte instrumenter. Kvaliteten på disse er i hovedsak god, men har noen begrensninger.

Erik Koldberg Amundsen. Foto: Kristin Ellefsen

Tradisjonelt er kvaliteten på differensialtelling av leukocytter blitt undersøkt ved å sammenlikne med blodutstryk. Klassifisering i blodutstryk har imidlertid dårlig presisjon. Personavhengige forskjeller i klassifisering og skjevfordeling av celler i blodutstryket kan gi systematiske feil.

I doktorgradsprosjektet har vi benyttet væskestrømscytometri (flow cytometry, FCM) med merking av leukocytter med antistoff til blant annet å vurdere kvaliteten av telling av lave konsentrasjoner for nøytrofile, basofile og eosinofile granulocytter.

I prøver med nøytropeni fant vi at hematologiinstrumentene hadde god nøyaktighet og presisjon ned til 0,1 × 10⁹/l. Det er godt kjent at nøytropeni er assosiert med økt infeksjonsrisiko, men kvaliteten på den automatiske nøytrofiltellingen ved nøytropeni er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt tidligere. For basofile granulocytter fant vi dårlig presisjon og/eller nøyaktighet for de tre vanligste instrumenttypene i Norge. Telling av basofile granulocytter har ingen sikker klinisk betydning utover ved kronisk myelogen leukemi. Ved eosinopeni fant vi en stor systematisk forskjell (50 %) mellom de to vanligste instrumentene i Norge, og begge instrumentene hadde dårlig presisjon. I en rekke studier har man undersøkt eosinopeni som en markør for bakteriell infeksjon og/eller mortalitet. Vi vil fraråde en slik bruk.

Studiene har bidratt til ny kunnskap om brukbarheten av differensialtellingen og viser nytteverdien av væskestrømscytometri som referansemetode.

Disputas

Erik Koldberg Amundsen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 29.4. 2015. Tittelen på avhandlingen er Evaluation of clinical leukocyte counts by flow cytometry.

Anbefalte artikler