Maurice Hilleman
Maurice Ralph Hilleman ble født 20. august 1919 i en liten by i Montana og gikk bort 11. april 2005. Han var den yngste av åtte barn (7). Tvillingsøsteren døde under fødselen, og moren døde i barselkomplikasjoner bare et par dager senere. Familiens dårlige økonomi vanskeliggjorde høyere utdanning, men med finansiell hjelp fra en eldre bror fikk han begynne å studere. I 1941 disputerte Hilleman i mikrobiologi og fikk kort tid etter en jobb i legemiddelindustrien. Her utviklet han blant annet en vaksine mot japansk B-encefalitt, en sykdom som rammet mange amerikanske soldater som var stasjonert i Stillehavet under den annen verdenskrig (7). I 1948 ble Hilleman sjef for lungeavdelingen ved Army Medical Center i Washington DC. I 1957 førte hans banebrytende forskning til en masseproduksjon av 40 millioner doser av influensavaksine for å beskytte mot den fryktede Hong Kong-influensaen (7, 8).
En natt i mars 1963 ble tobarnsfaren Hilleman vekket av sin fem år gamle datter fordi hun hadde feber, hoven kjeve og sår hals. Hun hadde fått kusma (parotitis epidemica). Hilleman la henne til sengs igjen og kjørte rett til sitt laboratorium der han hentet det nødvendige utstyret for prøvetaking. Da han kom tilbake til huset, vekket han sin datter og tok raskt en prøve fra halsen hennes før han la henne til å sove igjen. Det var starten på forskningen som til slutt førte til den kombinerte MMR-vaksinen i 1971 (Measles-Mumps-Rubella; kusma-meslinger-røde hunder). Tidligere hadde barn blitt vaksinert med totalt seks injeksjoner for disse sykdommene, men Hilleman og medarbeidere klarte å kombinere alle tre vaksiner i ett enkelt preparat som bare trengte å bli injisert to ganger. Den parotitisvirusstammen Hilleman isolerte fra sin datter, brukes fortsatt i den gjeldende versjonen av vaksinen.
Den første vaksinen mot meslinger kom på markedet i 1963, og i årene som fulgte falt forekomsten av meslinger i USA fra over 500 000 tilfeller i året til ca. 50 000; en nedgang på over 90 % (9). I løpet av de første 20 årene etter at meslingvaksinen ble satt i produksjon, har man anslått at vaksinen forhindret 52 millioner sykdomstilfeller og 5 200 dødsfall (10). Da president Reagan i 1988 belønnet Hilleman med National Medal of Science – USAs høyeste vitenskapelige utmerkelse – ble det sagt at han hadde reddet flere liv enn noen annen vitenskapsmann på 1900-tallet (11).
I løpet av karrieren utviklet Hilleman mer enn 40 vaksiner, bl.a. mot meslinger, hepatitt A og B, meningokokker, pneumokokker og Haemophilus influenzae. Han var direkte ansvarlig for utviklingen av åtte av de 14 vaksinene som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet i USA, og står bak fire av de foreløpig ti vaksinene i det norske barnevaksinasjonsprogrammet – et tall som vil øke til fem om hepatitt B-vaksine blir innført i Norge (12). Hillemans genialitet lå ikke bare i kombinasjonen av flere vaksiner i én vaksinasjon, men også i hans arbeid for å redusere vaksinenes bivirkninger (7, 8, 11).
De fleste vaksiner er profylaktiske, dvs. at de blir administrert til friske individer for å unngå å bli rammet av sykdom. Hilleman var en av mange vaksinologer som tenkte på terapeutiske vaksiner. Disse skulle lindre symptomer og sykdomsutvikling hos mennesker som allerede var blitt smittet med sykdom, som for eksempel malaria, tuberkulose og hiv (13).