Mette Walberg (f. 1958) er spesialist i medisinsk mikrobiologi, smittevernoverlege i Vestre Viken og leder av styret for Norsk forum for smittevern i helsetjenesten.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Benneyan JC. Number-between g-type statistical quality control charts for monitoring adverse events. Health Care Manage Sci 2001; 4: 305 – 18. [PubMed]
4.
Benneyan JC. Performance of number-between g-type statistical control charts for monitoring adverse events. Health Care Manage Sci 2001; 4: 319 – 36. [PubMed]
5.
Walberg M, Frøslie KF, Røislien J. Local hospital perspective on a nationwide outbreak of Pseudomonas aeruginosa infection in Norway. Infect Control Hosp Epidemiol 2008; 29: 635 – 41. [PubMed] [CrossRef]
6.
Dyrkorn OA, Kristoffersen M, Walberg M. Reducing post-caesarean surgical wound infection rate: an improvement project in a Norwegian maternity clinic. BMJ Qual Saf 2012; 21: 206 – 10. [PubMed] [CrossRef]
7.
Williams SM, Parry BR, Schlup MM. Quality control: an application of the cusum. BMJ 1992; 304: 1359 – 61. [PubMed] [CrossRef]
8.
Parikh AM, Park AM, Sumfest J. Cumulative summation (CUSUM) charts in the monitoring of hypospadias outcomes: a tool for quality improvement initiative. J Pediatr Urol 2014; 10: 306 – 11. [PubMed] [CrossRef]
9.
Wohl H. The cusum plot: its utility in the analysis of clinical data. N Engl J Med 1977; 296: 1044 – 5. [PubMed] [CrossRef]
Vi har med interesse lest innlegget til Brustad og Walberg i Tidsskriftet nr. 20 om lokal bruk av rapporter fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) og andre alternativer (1). Rapporter som tilbys i NOISnett skal være lette å tolke og gi beslutningstøtte til ledelsen, kirurger og smittevernpersonell. Formålet med NOIS er bl.a. å oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd eller endring i insidens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og gi datagrunnlag for å evaluere tiltak. Rapporter som viser forekomst av infeksjoner i operasjonsområdet i egen institusjon sammenlignet med andre med tilsvarende pasientpopulasjon, samt antall operasjoner mellom slike infeksjoner, kan belyse disse forholdene og ble prioritert da vi utviklet NOISnett. Ytterligere rapporter vil bli utviklet for kommende versjoner av NOISnett, og disse vil også kunne dra nytte av at NOIS fra 2013 inneholder helårsdata.
Brustad og Walberg viser til et eksempel fra Vestre Viken hvor de har brukt kumulert sum for å kunne følge tidsutviklingen og mener dette er en enklere måte å visualisere data uten statistisk støy. Dette er dessverre ikke helt uproblematisk, og det konkrete eksempel er etter vår mening ikke lett å tolke. Figuren viser tilsynelatende en endring i perioden mai 2012 til mai 2014, men det kommer ikke frem at denne endring kan være et artefakt som kan tilskrives datatilgang og ikke en reel endring i infeksjonsforekomst. Videre brukes et nasjonalt gjennomsnitt som referanse, som ikke tar hensyn til ulikheter i pasientpopulasjon. Figuren er trolig basert på flytende gjennomsnitt og viser langsiktige endringer over tid. De er mindre sensitive overfor nylige endringer. Det kan derfor stilles spørsmål ved om denne figuren bidrar vesentlig som beslutningstøtte for ledelsen, kirurger og smittevernpersonell. Brustad og Walberg refererer til metoden kumulert sum, men det er ikke tilstrekkelig med forklarende tekst til figuren til å kunne tolke bruken av metoden.
Det er ikke enkelt å presentere overvåkingsdata som tilfredsstiller alle behov, men siden et av formålene med NOIS-overvåkingen nettopp er lokal bruk av data og utvikling av egne rapporter, setter vi stor pris på tilbakemeldinger og innspill som kan bidra til utvikling av det nasjonale system. Vestre Viken har gitt oss flere gode eksempler på viktigheten av å bruke NOIS-data lokalt for å bedre pasientsikkerheten. NOISnett har per dagsdato begrensninger, men det jobbes med kontinuerlig å forbedre mulighetene for uthenting av rapporter.
Vi ønsker å understreke at alle helsepersonell kan få tilgang til rapporter i NOISnett og oppfordrer alle, inkludert ledelsen til å gå inn i NOISnett og bruke egne data aktivt i forbedringsarbeid, slik det gjøres på Vestre Viken.
Litteratur
1. Brustad E, Walberg M. Kumulert sum ved overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1820 – 2
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Publisert: 3. november 2015
Utgave 20, 3. november 2015
Tidsskr Nor Legeforen 3. november 2015
doi:
10.4045/tidsskr.15.0892
Mottatt 25.8. 2015, første revisjon innsendt 24.8. 2015, godkjent 8.10 2015. Redaktør: Lise Mørkved Helsingen.
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Vi har med interesse lest innlegget til Brustad og Walberg i Tidsskriftet nr. 20 om lokal bruk av rapporter fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) og andre alternativer (1). Rapporter som tilbys i NOISnett skal være lette å tolke og gi beslutningstøtte til ledelsen, kirurger og smittevernpersonell. Formålet med NOIS er bl.a. å oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd eller endring i insidens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og gi datagrunnlag for å evaluere tiltak. Rapporter som viser forekomst av infeksjoner i operasjonsområdet i egen institusjon sammenlignet med andre med tilsvarende pasientpopulasjon, samt antall operasjoner mellom slike infeksjoner, kan belyse disse forholdene og ble prioritert da vi utviklet NOISnett. Ytterligere rapporter vil bli utviklet for kommende versjoner av NOISnett, og disse vil også kunne dra nytte av at NOIS fra 2013 inneholder helårsdata.
Brustad og Walberg viser til et eksempel fra Vestre Viken hvor de har brukt kumulert sum for å kunne følge tidsutviklingen og mener dette er en enklere måte å visualisere data uten statistisk støy. Dette er dessverre ikke helt uproblematisk, og det konkrete eksempel er etter vår mening ikke lett å tolke. Figuren viser tilsynelatende en endring i perioden mai 2012 til mai 2014, men det kommer ikke frem at denne endring kan være et artefakt som kan tilskrives datatilgang og ikke en reel endring i infeksjonsforekomst. Videre brukes et nasjonalt gjennomsnitt som referanse, som ikke tar hensyn til ulikheter i pasientpopulasjon. Figuren er trolig basert på flytende gjennomsnitt og viser langsiktige endringer over tid. De er mindre sensitive overfor nylige endringer. Det kan derfor stilles spørsmål ved om denne figuren bidrar vesentlig som beslutningstøtte for ledelsen, kirurger og smittevernpersonell. Brustad og Walberg refererer til metoden kumulert sum, men det er ikke tilstrekkelig med forklarende tekst til figuren til å kunne tolke bruken av metoden.
Det er ikke enkelt å presentere overvåkingsdata som tilfredsstiller alle behov, men siden et av formålene med NOIS-overvåkingen nettopp er lokal bruk av data og utvikling av egne rapporter, setter vi stor pris på tilbakemeldinger og innspill som kan bidra til utvikling av det nasjonale system. Vestre Viken har gitt oss flere gode eksempler på viktigheten av å bruke NOIS-data lokalt for å bedre pasientsikkerheten. NOISnett har per dagsdato begrensninger, men det jobbes med kontinuerlig å forbedre mulighetene for uthenting av rapporter.
Vi ønsker å understreke at alle helsepersonell kan få tilgang til rapporter i NOISnett og oppfordrer alle, inkludert ledelsen til å gå inn i NOISnett og bruke egne data aktivt i forbedringsarbeid, slik det gjøres på Vestre Viken.
Litteratur
1. Brustad E, Walberg M. Kumulert sum ved overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1820 – 2