Verdighet i livets sluttfase

Anette Hylen Ranhoff Om forfatteren

Holm, Marianne Sætrang

Husebø, Stein

En verdig alderdom

Omsorg ved livets slutt. 334 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 549

ISBN 978-82-450-1649-9

Omsorg og verdighet for de eldre er et viktig tema. Fra Verdighetssenteret – omsorg for gamle, som er en stiftelse og et nasjonalt kompetansesenter, kommer denne første i en serie på tre bøker. De to andre har titlene Frivillig innsats – eldreomsorg og Verdighetsboken.

Dette er en artikkelsamling med 25 kapitler skrevet av forskjellige fagfolk med ulikt ståsted, fra helsefag, teologi, samfunnsfag og arkitektur. Målgruppen er fagpersonalet og «fotfolket» innen eldreomsorgen, i tillegg til allmennheten.

Temaet er den aller siste fasen i livet – og handler hovedsakelig om personer med demens i sykehjem. Jeg er helt enig i at det spesielt er disse personene som risikerer å miste sin verdighet når de er i en omsorgssituasjon. En verdig alderdom i bredere forstand, som prioriteringer i helsevesenet og diskriminering med hensyn til alder og skrøpelighet, er lite omtalt.

Med bakgrunn som geriater synes jeg det er mange gode og leseverdige kapitler, men vil spesielt fremheve Behandlingskultur og verdighet av Ingunn Moser, Munnstell av Gunhild Strand og Det siste stell av Marianne Sætrang Holm, Tone M. Norekvål og Nina Fålund. Dette er kapitler med stor nytteverdi for dem som jobber i sykehjem og som det er skrevet relativt lite om på norsk. Her lykkes forfatterne i å vise hvordan verdigheten kan ivaretas med praktiske handlinger. Bettina Husebøs Vurdering og behandling av smerte hos pasienter med demens er også et godt kapittel med viktige kjøreregler for forbedret klinisk praksis. Den delen som forklarer sammenhengen mellom nevropatologiske forandringer og smerte har et innviklet språk og vil være vanskelig å forstå for personer uten høy helsefaglig kompetanse.

Når skal man gi palliativ pleie – rent lindrende og ikke lenger livsforlengende behandling? Selv for erfarne leger er det ikke alltid så lett å gjøre denne vurderingen og vite når tiden er inne. En veiledning i hvordan det bør gjøres, med fallgruver og utfordringer, hadde vært fint å ha med.

Språket har varierende kvalitet, og det er skjemmende at begrepet «demente» brukes om «personer med demens». Det hadde også vært mer ryddig om man konsekvent hadde omtalt legemidler med generiske navn (for eksempel diazepam i stedet for Stesolid), all den tid mange legemidler finnes med flere produsentnavn.

Mange av kapitlene har pasienthistorier som gjør lesingen lettere og de viktige budskapene lettere å forstå.

Det er prisverdig at Holm & Husebø har laget denne artikkelsamlingen. De holder fanen høyt når det gjelder å bidra til at de skrøpeligste gamle i livets sluttfase får beholde sin verdighet. Det skal de ha takk for – og jeg anbefaler gjerne boken til dem som arbeider i sykehjem og til dem som har ansvar for å utforme og kvalitetsforbedre behandling og omsorg i livets sluttfase.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler