Sosialantropologisk suksess – fra festning til fruktkompott

Olaf Gjerløw Aasland Om forfatteren

Eriksen, Thomas Hylland

Sajjad, Torunn Arntsen

Kulturforskjeller i praksis

Perspektiver på det flerkulturelle Norge. 6. utg. 283 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 465

ISBN 978-82-05-48177-0

Den rappkjeftede Thomas Hylland Eriksen (1962 – ) må vel sies allerede å ha oppnådd ikonstatus sin unge alder til tross. Tilfeldig – neppe! Da første utgave av denne boken forelå i 1994, var han bare 32 år, og dette er 6. utgave siden da. Ikke mange fagbokforfattere kan måle seg med det. Sammen med medforfatter Torunn Arntsen Sajjad har han dessuten også revidert boken fire ganger på disse 20 årene.

Siden jeg ikke kjente boken fra før, og dessuten opplever Hylland Eriksen som vel ordrik, gikk jeg løs på den uten større entusiasme. Men selv om boken klart avspeiler forfatterens muntlige stil, fenget den fra første side, og de aller fleste ordene viser seg å være både viktige og nødvendige. Del 1 er en relativt teoretisk innføring i kulturforståelse og kulturforskjeller, mens andre del inneholder et mylder av eksempler på fleretniske og flerkulturelle situasjoner i Norge. Fra første del vil jeg særlig fremheve kapitlet om menneskerettigheter og det flerkulturelle dilemmaet – tankevekkende! For meg ble eksemplene i del 2 noen ganger vel spesielle og detaljerte, men jeg kan godt tenke meg at lesere som selv er aktører i flerkulturelle settinger kan ha glede og nytte av å lese dette.

Et spørsmål dukker opp underveis: Hvorfor har den sosiale og politiske utviklingen mot større individuell frihet som vi har opplevd i Norge gjennom de siste generasjonene, for eksempel bort fra et patriarkalsk familiemønster eller et tabubelagt seksualliv, gått så mye raskere enn det som beskrives fra innvandrernes hjemland? Finnes det i det hele tatt en slik utvikling for eksempel i Pakistan? Kanskje kunne forfatterne i neste utgave supplere noen av kapitlene med litt informasjon om dette, for om mulig å gi litt fremtidshåp? De har jo allerede en «observasjonstid» på 20 år.

Tidlig i boken lærer vi at det finnes tre former for kulturblanding: segregering, integrering og assimilering. I avslutningskapitlet Fremtidsutsikter illustrerer forfatterne dette med seks scenarier, der det mest restriktive er festningsscenariet med fullstendig stengte porter og det mest radikale er fruktkompottscenariet, der alt blandes til en grøt, en «kreolisert eller hybridisert kultur hvor kulturelle elementer med forskjellig opprinnelse er blandet sammen, men hvor det ikke er klare grenser mellom gruppene eller kulturene.» Men ønsker vi en slik kompott?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler